Italiensk panzanella/bruschetta

Jeg er ikke så begeistret for det italienske brødet for her er det stort sett bare hvitt brød som selges. Derfor baker jeg mitt eget brød. Italieneren i huset sier derimot ikke neitakk til det hvite brødet så han kjøper ofte inn brød som så ender opp med å ligge til det blir tørt for det blir jo selvsagt ikke spist opp "i tide". 

Heldigvis finnes det også noen knep man kan bruke for å få spist opp også det tørre brødet. En norsk måte å bruke opp tørt brød på er å lage "arme riddere". Her i Italia kan du lage Panzanella, eventuelt Bruschetta. (Og da kan faktisk også jeg hjelpe til med å spise opp det hvite brødet...) Navnet Panzanella kan gi rom for forvirring for noen steder i Italia kaller de en brødsalat for Panzanella, men her i Lazio hvor jeg bor så brukes det om brødskiver som er gnidd inn med tomat, olivenolje og salt.

Her kommer den enkle fremgangsmåten. Du trenger altså tørt brød. Hvis du bruker ferskt brød til dette vil resultatet bli en søkkvåt skive som revner...

Del tomatene i to og gni skivene inn med "kjøttsiden". Da ender tomatene opp som de to halvdelene du ser til venstre i bildet her.... Du må faktisk vurdere selv hvor mye tomat du har bruk for - alt etter som hvor tørt brødet er.  Deretter drypper du noen dråper god olivenolje over skivene og gnir det inn  (bruk pekefingen til dette....) Tilslutt strør du over litt salt.

Så skjærer du opp i småterninger det som er igjen av tomatene, salter forsiktig og legger det på skivene.

For å lage bruschetta bruker du nesten samme fremgangsmåten. Den eneste forskjellen er at du rister brødet først og så deler du et hvitløkfedd i to som du gnir over skivene. Deretter fortsetter du som beskrevet over.

Bruschetta serveres ofte som en antipasto på italienske restauranter og for oss nordmenn kan det kanskje oppfattes som litt eksotisk og kanskje også "fin" italiensk mat. Sannheten er imidlertid at det var fattigmannskost før i tiden. (Så feil kan man altså ta...) Men uansett, det er utrolig godt og en super måte for å slippe å kaste gammelt brød. Jeg vet at jeg har "syndet" mye i så henseende tidligere, men når jeg nå vet hvor enkelt det er å lage god restemat av det så har jeg altså ingen unnskyldning lengre....

BUON APPETITO

Mandagsmusikk - San Remo

Den årlige "Il festival della canzone italiana di San Remo" eller bare "il festival di  SanRemo" som den også kalles er italienernes "Grand Prix" (Eurovision song contest) som har gått av stabelen helt fra 1951. ... Her i landet er imidlertid festivalen i San Remo mye mer populær enn den  internasjonale konkurransen. Og "alle" italienske artister med respekt for seg selv har en eller annen gang vært innom denne. Eros Ramazotti vant konkurransen i 1986 med sangen "Adesso tu". Men han er såpass kjent utenfor Italias grenser at jeg heller vil la dere få en smakebit av en annen artist som ble nr. 2 i 1981, nemlig Loretta Goggi (f. 1950) med sangen "Maledetta primavera" . Loretta Goggi er en kjent og kjær sanger, imitator, skuespiller, programleder og "dubber".

Te på en tirsdag

"Image courtesy of -Marcus- / FreeDigitalPhotos.net"

Italia; Kamilleteens land.... Jeg er sikker på du trodde det var cappuccinoens, kaffelattens og espressoens land, ikke sant? Vel, du har rett.... og du har feil på samme tid. Italienerne drikker millioner av kopper med kaffe hver dag. Bøttevis med kaffe. Sterk kaffe! De er ikke italienere for ingenting. Og de er mestere både når det kommer til å lage kaffen og å drikke den,


Men hvis du nevner ordet "te" til en italiener så er det første som popper opp i hodet hans ordet "kamillete" - eller camomilla som den kalles her. Og dette er noe jeg ikke skjønner i det hele tatt. De går fra å drikke kaffe som slår beina under deg til denne smakløse, blekgule væsken. Hva skjedde på veien?! Eller rettere sagt; hva skjedde med vanlig, svart te?  Vel, noe av svaret er at de elsker sin kaffe så mye at de ikke har behov for noe annen drikke. Annet enn når de har drukket for mye av nettopp... kaffe.  Eller de føler seg ussel og litt utenfor av diverse grunner. Eller de er "nervøs" som de kaller det. (Hvilket betyr Sono nervoso "¤#%#"¤%%). Og da er kamillete eneste utveien... Vet ikke helt om det roer dem noe særlig ned, men uansett....

Men hva med meg da? Jeg er en habil tedrikker. Og selv om jeg liker en espresso etter lunsj og middag så er jeg altså først og fremst en tedrikker. Og det har jeg vært hele livet. Før jeg flyttet til Italia drakk jeg ikke kaffe i det hele tatt. Bare bøttevis med te. Svart te. Ikke kamillete. ALDRI!! Bare lukten av den får det til å vrenge seg i meg. Så kamillete er utelukket.

Og hva er det så som skjer hvis du er hjemme hos noen og spør om du kan få en kopp te istedetfor kaffe? Joda, etter å ha romstert rundt i alle skuffer og skap - frem kommer nettopp KAMILLETEEN! Eller en mystisk urtete med fenikkel, anis eller lakris. Så da er det ikke annet å gjøre enn å takke ja til kaffen likevel.....

Går du på et supermarket kan du være sikker på at historien gjentar seg. De har ofte hyllemeter på hyllemeter med alt hva du kan ønske deg av urteteer - mot urolig mage; mot søvnløshet, mot høyt blodtrykk etc etc. Og "alle" med smak av anis, lakris eller fenikkel......  Og bortgjemt inni et hjørne finner du noen gamle pakker med te av ukjent opprinnelse og med engelske navn som "Lord Nelson" eller noe i den dur. Vel, for å være helt ærlig så kan du finne Twinings og Lipton hvis du går på et velassortert supermarked, men du skjønner antakelig hvor jeg vil hen...? Og det er garantert at det er kun teposer. Aldri te i løs vekt. Det eksisterer bare ikke. Og jeg som så gjerne kunne tenke meg en skikkelig god "cuppa" som vel en engelskmann ville sagt... Sukk. Vel, jeg må vel bare være fornøyd med det jeg får, tenker jeg. Men kamillete? Over mitt lik!

Jeg klager kanskje mye over en liten filleting, men for meg å drikke Lord-Nelson-te er det samme som for en ihuga kaffedrikker (eller en italiener) å måtte drikke pulverkaffe av ukjent merke for resten av livet. Og jeg er ikke engang engelsk. Tenk på hvordan engelskmenn i Italia må ha det?? (Jeg regner med at de tar kofferter fulle av te med seg tilbake etter hvert besøk i hjemlandet....)

PS. Jeg har funnet ut at de har noen fantastiske tebutikker i Roma som selger all slags te i løs vekt og neste gang jeg reiser til byen skal jeg hamstre mange forskjellige typer te. (Siden jeg er fastboende her så blir det liksom ikke til at jeg reiser til Roma på måfå så det går lang tid mellom hver gang jeg er der....) Men nå har jeg jo et bestemt ærend der så kanskje jeg burde ta meg en tur snart?

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------

PPS. Bare en liten ting jeg ville si... Jeg skriver ikke disse bloggene for å latterliggjøre italienerne slik noen tror. Jeg har nemlig fått kommentarer på at jeg er en "#¤#%¤&%# person som bare skriver stygt om italienerne. (Det var ikke en italiener som skrev det).

Jeg vil bare si at jeg skriver ting slik jeg gjør for å prøve å vise forskjellen mellom å bo i Norge og i Italia. Og noen ganger overdriver jeg selvsagt litt for å få frem poenget. Og det håper jeg folk forstår. Skulle det likevel være noen som føler seg støtt så ber jeg om unnskyldning for det.  Men om jeg ikke overdrev så tror jeg det ville blitt en temmelig kjedelig blogg. Som for eksempel det jeg nettopp har skrevet om. Det kunne blitt noe slikt som dette.  "Italienerne drikker mye kaffe. Når de er syke drikker de kamillete. Det liker ikke jeg.....".Punktum. Ferdig.

Så i fremtiden håper jeg at de som leser bloggen kan gi meg "the benefit of the doubt" som det heter på godt norsk.

Mandagsmusikk

BUONGIORNO A TE (godmorgen til deg)

Vanligvis syns jeg ikke noe særlig om tv-reklamer, men det er èn reklamesnutt som går på tv med jevne mellomrom som alltid får meg i godt humør. Det er for et italiensk sjokoladepålegg. Og jeg som ikke utstår sjokoladepålegg engang....


Her kan du sjekke ut om reklamen har samme effekten på deg som på meg..........

Og her under kan du høre hele sangen. Som da selvsagt heter "buongiorno a te". Sunget av selveste Pavarotti.

"Big Luciano"

Innhøsting 2013

Inneværende år har vært riktig så dårlig rent "avlingsmessig". I fjor hadde vi overflod av plommer, fiken, pærer og oliven, mens i år har det vært deprimerende lite å høste.

I fjor lagde jeg 30 kg plommesyltetøy, en del kg med fikensyltetøy (samt at vi spiste ferske fiken daglig i 3 måneder - siste innhøstingsdag var 25 november...) og vi plukket 1600 kg med oliven som gav i overkant av 220 liter med olje.

Jeg vet jo selvsagt at man ikke får like stort "utbytte" hvert år, men at det skulle være så elendig hadde jeg faktisk ikke trodd. Plommeutbyttet ble ca 5 kg syltetøy og jeg tror jeg har spist sånn ca 2 pærer.... Det jeg ikke kan klage på er fikenhøsten for der tror jeg faktisk at jeg har kommet opp i 30 kg syltetøy. Har laget en haug forskjellige versjoner av fikensyltetøy som det blir spennende å teste ut i løpet av vinteren. Det ble fiken & kanel, fiken & eple, fiken & valnøtt samt en versjon med fiken, eple, valnøtt og kanel. Tror den siste blir favoritten, men det gjenstår altså å se.

Men den store skuffelsen i år er at det ikke blir så mye som èn eneste liter med olivenolje. Vi har 85 oliventrær og utbyttet i år ble omtrent som dere kan se på bildet her under....

Ikke mye å lage olje av.... Av 100 kg oliven får man mellom 12-20 liter olje. Vi klarte ikke engang 100 kg i år så det hadde vel blitt en 7-8 liter på oss tenker jeg. Men i tillegg til at det hadde vært direkte flaut å komme til møllen med to bæreposer med oliven så får man faktisk ikke lov å presse så små kvanta. Det varierer sikkert fra sted til sted, men jeg tror man må ha rundt 200-300 kg for at det i det hele tatt skal være noen vits....Så derfor ble det en rask endring i programmet og nå holder jeg altså på å legge oliven på glass slik at vi kan fråtse i så mye salte oliven som vi bare orker i løpet av neste år.

Dvs. før jeg kommer så langt at de kan legges på glass så må bitterheten i olivenene trekkes ut. Oliven er nemlig fullstendig uspiselige direkte fra treet. Det vet de som har prøvd å smake på dem... (Det er ikke meg, for å si det sånn... Kan bare si at vedkommende som prøvde fikk seg en skikkelig nedtur....)

Så gårdsdagen gikk med til å sortere ut de fineste olivenene som så har blitt lagt i en balje med rent vann. Skal gå til innkjøp av salt og så skal de legges i saltlake i 40 dager. Deretter skylles de godt for så å legges i ny saltlake i ytterligere 10 dager. Og så kan de legges på glass i en blanding av saltlake og olivenolje. Og da holder de seg faktisk i opptil 2 år. Siden det blir ganske mye "spiseoliven" ut av dette så har jeg tenkt å variere litt med smakstilsetningene så her kan det bli oliven m/appelsin (skall), oliven & hvitløk, oliven & oregano/rosmarin/timian eller oliven & (egenprodusert ) chili.

Grunnen for det ekstremt dårlige utbyttet i år er at i tillegg til et "regionalt uår" så har vi beskjært oliventrærne og den jobben ble utført altfor sent på året. Hadde hyret inn "eksperter" til å gjøre det, men det hjalp tydeligvis ikke... Men nå vet vi ihvertfall til neste gang at beskjæring må gjøres før blomstringen. Man lærer så lenge man lever... I tillegg har vi hatt mer regn enn vanlig i år. Og tilslutt har vi "la mosca" som er en larve/flue som ødelegger olivenene. Jeg har sett fra de omliggende olivenlundene at folk henger opp plastflasker med noe klissen væske i og tidligere har jeg ikke skjønt hvorfor. Det gjør jeg nå! Det er selvsagt for å tiltrekke seg la mosca slik at de ender sine dager i plastflasken istedet for å meske seg med oliven... Så gjett at jeg skal henge opp slike flasker neste år!

Men nå er det bare å lene seg tilbake og vente på det (forhåpentligvis) gode resultatet. Skal komme tilbake med rapport etter nyttår når jeg har prøvesmakt!