onsdag 21. september 2011

Det skal ikke være lett....

Image: digitalart / FreeDigitalPhotos.net


Her kommer et lite hverdagsproblem fra Italia....  Det er ikke akkurat verdens største problem, men jeg føler meg alltid like usikker hver gang situasjonen oppstår. Og det er når man er ute på restaurant, taverna, trattoria, pizzeria eller hvor det nå måtte være. Som nordmann er jeg vant til å få utlevert en meny hvor det er listet opp akkurat hva dette stedet serverer. For en italiener derimot så tror jeg de tenker på en meny som en "uting" som bare utleveres til turister. Siden jeg ikke er turist lengre så får jeg altså ikke meny. Og når jeg da er ute med samboer for å spise så utspinner det seg som oftest følgende scenario:

Italieneren (min samboer): Hva skal du spise ikveld?
Nordmannen (Jeg): Aner ikke.

Italieneren: Hva har du lyst på?
Nordmannen: Det kommer an på hva de har.

Italieneren: De har alt (Hva nå det betyr....?!) Hva vil du ha?
Nordmannen: Jeg vet ikke, for jeg vet jo ikke hva de har....

Nå har vi kommet til det punkt hvor italieneren tror jeg kverulerer. Fra hans synspunkt så er det ikke mulig å være så fjern at man ikke skjønner hva "alt" betyr. Er vi på en pizzeria så bør det jo ikke være så vanskelig å skjønne at her får man pizza... Men vi må likevel ha samme diskusjon hver eneste gang.

Så kommer det gjerne en kelner i full fart og lurer på hva vi vil spise. Samboeren er i stand til å ramse opp alt han ønsker å bestille og deretter ser både kelner og samboer på meg med spørrende blikk. Har jeg bestemt meg for hva jeg vil ha?

Nå har jeg for alvor begynt å svette. Og mumler med flakkende blikk noe om at "jeg vet jo ikke hva de har jo....". Da sier kelneren med den største, italienske selvfølgelighet;  

Vi har alt..!  


(Noen ganger får jeg faktisk lyst å legge inn en bestilling på kjøttkaker med kålstuing bare for å få avkreftet at de har "alt"!! )


Denne posten har blitt bearbeidet og oversatt og ligger nå på nettsiden til Allora.no som tilbyr italienskkurs både på nett og som kveldskurs i diverse norske byer. 

Her kan du høre den bearbeidete italienske teksten opplest.

10 kommentarer:

Anonym sa...

Hahaha! Det må du gjøre neste gang! Bestille kjøttkaker med kålstuing altså. Da tenker jeg det er de som begynner å svette og flakke med blikket når de oppdager at de faktisk ikke har alt ;-)

A Foreigner in Italy sa...

Ja, kanskje jeg skulle gjøre alvor av den tenkte "trusselen" min....

Norwegian Señorita sa...

Hahahaha, gjør det!!

Når jeg tenker meg om, for en uting en meny er du! ;) hehe

A Foreigner in Italy sa...

Ja, du har rett, man trenger vel igrunnen ikke en meny. Det blir en tjukk bok hvis man skal liste opp "alt"....

Nina sa...

Huff, jeg hadde da aldri klart å bestille mat hvis jeg ikke hadde hatt en meny foran meg. Må du liksom selv ramse opp hva slags pasta, saus, kjøtt og grønnsaker du vil ha, i hvilken som helst kombinasjon? Det er jo bare tungvint:P

A Foreigner in Italy sa...

Neida, du trenger stort sett ikke komponere menyen din selv og for en italiener er det ikke noe problem å bestille "i blinde" fordi det fins "usynlige kjøreregler" for dette, men det vet jo ikke en stakkars utlending. Men jeg lærer etterhvert... ;-)

My Fabulous Life in Greece sa...

Sånn er det her, også. Det som står på menyen er garantert uspiselig. Eller så har de det ikke. Men ellers så har de alt!:))

A Foreigner in Italy sa...

Ha ha! Ja, der traff du spikeren på hodet! For det er akkurat sånn det er.

Anonym sa...

Hahahha, herlig innlegg! Jeg kom over denne bloggen ved en tilfeldighet. Bor selv i Milano og tidligere har jeg bodd både i nord og sør. Kjenner meg veldig igjen i det du skriver, "vi har alt..". Og er du heldig ramser kanskje kelneren opp hele menyen iløpet av et lungedrag, hvor du så kanskje husker bare første og siste retten som ble nevnt? Og ikke minst de mildt sjokkerte uttrykkene en risikerer om en bestiller feil kombinasjon av retter vin som rett og slett ikke matcher hverandre, "non si fa!".. :)

femhundre sa...

Minner meg om en kelner som svarte "It's me" da vi spurte etter menyen. Han tok opp et rutete kladdeark hvor det fortløpende ble strøket ut hva som var utsolgt. Hele historien ligger her: http://femhundre.wordpress.com/2013/01/20/cantina-campo-dei-fiori/

Legg inn en kommentar