Utrolig, men sant. Det finnes - eller rettere sagt fantes - en italiener som visste å fatte seg i korthet. Jeg snakker da om dikteren Giuseppe Ungaretti som ble født i 1888 og som utgav sin første diktsamling under første verdenskrig hvor Italia deltok mellom 1915-1918. Diktene begynte han å skrive i skyttergravene og kanskje det var dette som gjorde at han måtte fatte seg i korthet....? Han ble imidlertid en av Italias store diktere.
Jeg regner ikke meg selv som noen stor diktelsker, men jeg er svak for presise formuleringer og det kunne denne karen.... På et øyeblikk og med bruk av ytterst få ord så klarer han å skape bilder i hodet i mitt (burde jeg kanskje bli bekymret over det istedet for å synes at det er en bra ting??!)
Mitt absolutte favorittdikt er det som heter "Soldati"
Si sta come
d'autunno
sugli alberi
le foglie
På norsk blir dette noe sånt som
Soldater
De er som
løvet
på trærne
om høsten
Her sammenligner han altså livet til soldatene med løvet som henger på trærne om høsten. Og vi vet jo alle at det ikke trengs mer enn et lite vindpust for at det skal falle til bakken. Og soldatene visste vel heller ikke når eller om det kom et "vindpust" som kunne avslutte livene deres....
"Morgen" er et av hans andre dikt og på norsk blir det slik:
Jeg lyser opp
som en strålende sol
5 kommentarer:
takk for tipset - diktet var faktisk veldig sterkt- det er so fascinerende hvordan disse store bruker ord!
Kjekt at du likte det :-) På italiensk er han så presis i formuleringene sine at det blir vanskelig å oversette til norsk. Men jeg prøver å bruke så få ord som mulig sånn at det blir mest mulig likt originalen.
Morgen
Jeg ser bare mørke,
noen har stjålet lyset.
Ja, nå kan jeg se bilde. En skikkelig bohem ser det ut til.
Du kan ha rett i at han ser bohemaktig ut, ja.
Bra du endelig fikk se ham da...
Legg inn en kommentar