De som kjenner til det italienske postvesen fra før vet nok hva som kommer når de ser denne overskriften.... nemlig en strøm av klager..... Jeg tror de fleste utlendinger som bor i Italia og skriver blogg har et innlegg eller flere som handler om hvor treigt det går på postkontoret, samt hvor inkompetent mange av de som sitter i skranken er....
Jeg skal i denne omgang ikke si så veldig mye om det, bortsett fra at i byen der jeg bor så er det ca 20.000 innbyggere og 2 postkontor. Og 99,99 prosent av innbyggerne møter opp på postkontoret for å betale regninger og hente pensjonen sin (Italia er et land med ganske mange "aldrende" innbyggere...) og da går det som det må. Det blir køer....... lange køer. I tillegg er det "alltid" dataproblemer slik at ting går saktere enn det burde. (Lurer på om det er en eller annen "moromann" som har programmert inn en gjennomgående datafeil hos posten slik at de ansatte slipper å jobbe så fort..).
Idag skulle jeg hente en pakke som var kommet til meg fra Norge samt at jeg skulle betale en regning. Da skal man trekke kølapper, to stykker til og med. En for pakken og en for regningen. Og nå kommer poenget mitt. Da jeg trakk kølapp i dag fikk jeg nummer P199 for pakken og A637 for regningen. Når jeg så ser på lystavlen så ser jeg at nå ekspederes nr. P150, altså ikke så aller verst. Deretter skal jeg sjekke regningskøen og jeg tror ikke mine egne øyne når jeg ser at det står A115......!! Jeg har altså over 500 personer foran meg!! Og det verste av det hele er altså at dette ikke er noe uvanlig..... Så jeg belager meg på å vente i timesvis... For pakken må hentes i dag og regningen må også betales. Aller mest fordi jeg reiser til Norge i morgen pga en begravelse (så da blir det altså stille her på bloggen en stund....).
3 kommentarer:
Jeg skjønner hva du snakker om! Jeg hadde en temmelig dramatisk opplevelse med italiensk post en gang i min ungdom. Jeg var i Genova, i 1978 eller -79, på ungdomsherberge. Så ble vi spurt om vi kunne ringe opp noen og spørre om en koffert. Visstnok p.g.a. skilsmisse. Selvfølgelig var det noe kriminelt, men det var vi for naive til å skjønne.Neste dag ville de betale oss med å ta oss med på en biltur. Dette fortalte vi på et kort, som ble sendt. Så ble det poststreik. Og det kortet vi sendte dagen etter, at vi hadde blitt lurt, kom hjem etter oss. Da hadde de allerede planlagt begravelsen vår. Det var ikke mobiltelefoner på den tid...
Det hørtes dramatisk ut! Men selv uten poststreik går posten treigt her nede. Første året jeg bodde her så var jeg så naiv at jeg sendte julepresanger til Norge i begynnelsen av desember. De kom frem i februar....
For en hyggelig opplevelse på det italienske postkontoret ! Hurra !
Håper det går bra med deg i Norge.... savner dine innlegg...hilsen Helen ;)
Legg inn en kommentar