I går var vi i bryllup her i Italia og samboeren var "testimone" (forlover) for brudgommen. Dvs. han var en av tre mannlige forlovere. Og bruden hadde også samme antall forlovere. Som dere kan se på bildet her under.... En ting som er forskjellig fra Norge er at forloverne får gaver av brudeparet i forkant av brylluppet og i dette tilfellet her så fikk de mannlige forloverne hvert sitt armbåndsur av ikke ubetydelig verdi. Og når jeg nå skriver dette så kommer jeg på at jeg ikke vet hva de kvinnelige forloverne fikk, men det er nok ett eller annet smykke tenker jeg.
Brudens forlovere |
Vielsen foregikk i en bitteliten kirke som hører til en av disse landsbyene som ligger på en "fjelltopp". Dette er altså de gamle, opprinnelige byene som ble bygget på en fjelltopp eller en høyde for å beskytte seg mot fiender. Kirken var utrolig flott innvendig. Her ser dere kirkegulvet som ikke er lengre enn ca 6 rader med trebenker. Så det er fort gjort å gå opp det kirkegulvet....
Denne gamle damen satt allerede klar inne i kirken da vi ankom. Hun var så utrolig flott med det obligatoriske sorte silkesjalet at jeg egentlig ville tatt et ordentlig bilde av henne, men samtidig hadde jeg ikke lyst å plage henne med det så jeg lurte meg bare til å ta et fra siden da hun ikke var oppmerksom... Brudeparet har imidlertid bestilt profesjonell fotograf samt "kameramann" til å forevige hele seansen og alle forloverne kommer til å få hvert sitt album og muligens også en kopi av filmen, så kanskje den profesjonelle fotografen har klart å forevige henne.... Kan jo alltids håpe....
Vielsen skulle starte kl. 1100 om formiddagen, men siden dette er Italia så ble klokken 1200 før det hele startet.
Da seansen i kirken var over - og etter utallige bilder og en lang rekke dokumenter som skulle underskrives av både brudepar og forlovere så gikk turen til restauranten hvor selve festen skulle foregå.
Del av hagen |
Her er den imponerende lange bryllupsmenyen. Det er tydelig at italienerne ikke greier begrense seg ;-)
Da vi kom til restauranten var det laget til en liten buffet ute i hagen slik at man kunne stagge den verste sulten mens man ventet på at alle 150 gjestene samt brudeparet skulle ankomme.
Da alle var ankommet satt vi oss til bords; det var laget til en mengde småbord og brudeparet hadde ett for seg selv.
En bryllupsfest her i Italia er forskjellig fra slik vi er vant med i Norge. Her er hverken taler eller sanger så det blir ikke den nervøse stemningen som av og til råder i norske bryllup - ihvertfall frem til både talene og sangene er gjennomført. Her spiser man og koser seg og vil man danse mens de andre spiser så gjør man det....
Og så begynte altså etegildet og her er oversettelsen av menyen. Og la meg bare legge til at alle fikk servert alle disse rettene. Det var altså ikke noen meny man skulle velge fra (selv om det på mengden mat kan se slik ut...). Jeg vil påstå at man kunne nøyd seg med en tredjedel av maten og allikevel ville gjestene vært mer enn fornøyd.
Forretter
- Antipasto Capriccio di mare (forrett av sjømat)
- Pepata di cozze (muslinger)
- Antipasto Colonnata (forrett med kjøtt og oster)
Første rett(er)
- Tagliolino alla vitello (en type spaghetti med kalvekjøtt)
- Trofie alla crema di scampi (en type pasta servert med rekesaus)
- Ravioli alla Crostacei (hummerfylt pasta servert med en saus av kaviar... Ikke den på tube fra Mills, nei....)
Hovedretter
- Straccetti primavera con patate (strimlet kalvekjøtt med stekte poteter)
- Sitronsorbet for å friske opp ganen
- Filetto di orata in crosta, salmone e gamberoni (Innbakt fisk, laks og kjempereker)
- Frittura di pesce e insalata mista (stekt fisk og blandet grønn salat)
Og hvis du lurer på om jeg klarte å sette til livs alt dette så gjorde jeg altså ikke det...
Etter dette trakk vi ut i hagen der det var satt fram stort dessertbord, kakebord, fruktspyd, den obligatoriske Cascata di cioccolato (sjokoladefontene) som er en slags sjokoladefondue i litt finere utgave siden varm sjokolade strømmer i strie strømmer fra et lite "tårn" i stedet for at den befinner seg i den vanlige gryten. Dette var da selvsagt barnas favoritt og det var vel ikke den ting som ikke fikk sjokoladeovertrekk.... (Ser du godt etter så ser du La cascata di cioccolato)
Og tilslutt kom den obligatoriske bryllupskaken. Som jeg må innrømme at jeg ikke smakte for det var rett og slett ikke plass til mer...
Og da det var tid for å gå hjem fikk alle gjestene med seg en liten gave som denne gang bestod av et lite lys formet som en blomt samt de obligatoriske "dropsene" som man alltid får ved slike anledninger.
Og etter en laaaaang dag med mye festligheter var det faktisk godt å komme hjem til sengen.....
Viva gli sposi!
(lenge leve brudeparet!)
2 kommentarer:
Så artig å lese! Veldig likt til i Hellas, bortsett fra et her nøyer man seg med en forlover (og vedkommende skal også døpe parets første barn). Han eller hun får også dyre gaver - og gaven er "utstilt" fremme i kirka undervielsen. Her får alle gjestene sukkerkledde mandler, pakket inn i tyll og med en liten gave - det kalles boubouniera - et italiensk ord, vil jeg tro!:)
Gaven heter på italiensk bomboniera så det er ganske likt.
Når jeg tenker meg om så har jeg faktisk vært i bryllup i Hellas hvor det var 3 forlovere, men det er vel kanskje et unntak. Tror noen gjør det slik (ihvertfall her i landet) for ikke å såre venner....
Legg inn en kommentar