Image: Salvatore Vuono / FreeDigitalPhotos.net |
Når man bor i et annet land vil det alltid dukke opp ting som er forskjellig fra det man er vant til hjemmefra og som man må venne seg til, godta og lære seg å leve med. Noe av dette venner man seg til uten problemer, mens andre ting har man større problemer med å akseptere. Og det vanskeligste for meg er italienernes nokså likegyldige forhold til tid. Det hjelper ikke hvor mange klokker de enn måtte eie; de klarer så og si aldri å komme presis til noenting.
Eller det vil si.... Hvis du spør italienerne selv så sier de antakelig at de kommer presis, men for meg så betyr det ikke at du kommer presis hvis du kommer en halv time etter avtalt tidspunkt. Det å komme for sent til en avtale betyr for meg at man misbruker andres tid. At man har såpass lite respekt for den personen man skal treffe at man ikke engang gidder å møte opp til avtalt tid. Har man avtalt å møtes kl. 14 så møter man opp kl. 14 og ikke kl 1420 eller kl. 1435.
Dessverre (for meg) så har ikke italienerne samme oppfatning av tid som jeg har. De har samme syn på tidsangivelser som på lover og regler. Som noe som bare er en omtrentlig angivelse. Noe som ikke er hogget i stein, men hvor det alltid er rom for egne, individuelle tolkninger. Når det gjelder lover og regler så betyr det gjerne at om man treffer på rødt lys når man kjører mutters alene på veien om natten så ser ikke italieneren vitsen med å stoppe og vente på at lyset skal skifte til grønt. Og har de f.eks et møte med venner kl. 09 en morgen så dukker de gjerne opp kl. 0930 eller kl 10 hvis det ble sent før de kom seg i seng kvelden før. Er det familiebesøk, julemiddager eller lignende så kan man risikere at de inviterte dukker opp både en og to timer etter det tidspunkt de har blitt invitert til. De måtte bare gjøre noe annet først... (Litt sånn Albert Åberg-aktig....)
I forrige uke skulle min svigerinne plukke opp meg og min svigermor og kjøre oss til et bestemt sted kl. 1515. Jeg var selvsagt på plass på avtalt sted kl. 1505 og min svigermor var på plass til avtalt tidspunkt. Svigerinne derimot så vi ingenting. Det varte og det rakk og da klokken var blitt 1545 ringte min svigermor for å etterlyse henne. Jeg kommer nå, sa svigerinne. Jeg går akkurat ut av huset mitt. (En halv time etter avtalt tidspunkt...) Men tror du hun dukket opp like etter? Åneida, klokken ble faktisk 1610 før hun glad og fornøyd kom kjørende. Da var ikke jeg så veldig fornøyd akkurat...
En annen historie som jeg faktisk ikke kan annet enn å le av er den samtalen som utspant seg mellom meg og samboer like før lunsj en dag. Vi spiser som oftest lunsj kl. 1230 og jeg har til en viss grad klart å få italieneren til å ringe og gi beskjed hvis han skulle bli forsinket. Denne dagen ringer telefonen kl. 1215, altså et kvarter før vi skal spise og det er italieneren på tråden. Og hva er så beskjeden han vil gi meg på dette tidspunktet?
- Jeg vet ikke om jeg rekker å komme til kl. 1230 idag, men jeg ringer deg tilbake om en halvtime og sier fra om jeg klarer å komme presis! (Så det han egentlig sier er at han vil ringe meg opp igjen kl. 1245 for å fortelle meg om han rekker lunsjen kl. 1230...)
?!?!??????
Hva kan man egentlig svare på sånt??!?
7 kommentarer:
Jeg bare ler - unnskyld! Det er jo kjempe frustrerende! Jeg veit da det som gjerne er 5 min før... Ha en fin helg! Synnøvehilsen
Ja, du sier noe...kjenner så altfor godt til det, dog det finnes også noen, dog veldig få unntak, av italienere som faktisk kommer presis, men det gjelder ikke de som er håndtverkere...hehe..
Men er det en ting de skal rekke, så er det pranzo'n sin, kl. 13.00 er alt stengt her,
basta cosi ! Og det lukter mat i de smale gatene her i Castello'n....
jeg lurer alltid på hvordan de kommer seg tidsnok til flyplasser, for flyet venter jo som kjent ikke ... på noen ;) hehe
rett og vrang: det er helt greit å le. Jeg kan egentlig ikke gjøre noe annet jeg heller... Selv om jeg er av dem som alltid er minst 10 minutter for tidlig ute. Jeg føler det nesten som jeg kommer for sent hvis jeg kommer akkurat tidsnok.... (?!?) Ha en fin helg du også!
Helen: Det fins noen hederlige unntak som klarer å komme presis, men de er vel heller unntakene som bekrefter regelen... Men av en eller annen grunn så klarer de merkelig nok å komme tidsnok til flyplassen. Et mirakel, egentlig.... ;-)
Hehe..jeg kan ikke annet enn å le!
Tove: Jeg trodde grekerne var likedan. De har jo sin GMT - altså Greek Maybe Time.... Eller har du giftet deg med den eneste grekeren som kan klokken? ;-)
Heheh, vi var nylig hos min samboer sin familie i Italia. Vi ble da invitert på middag til tanten og onkelen kl.19, fetteren skulle hente oss på veien så vi skulle slippe å kjøre. Jeg begynner å bli vant til dette her, og stresset ikke med å kle meg... Heldigvis for vi ble ikke hentet før 20.15. ;)
Ha ha, ja det er akkurat sånn det er... Man må bare lære seg å slappe av og gi litt blaffen. Man kommer når man kommer, liksom. Jeg, som liker å være presis, øver meg hver eneste dag på å ikke stresse med disse tingene. Kanskje jeg en gang i fremtiden klarer å lære meg å ta tingene med ro...??
Legg inn en kommentar