Møt min nye bestevenn

 

Jeg har fått meg en ny bestevenn idag. Eller rettere sagt, jeg har kjøpt ham. En liten, kompakt og ganske så kald fyr... Og jeg kommer aldri til å skille meg av med ham!

Min bestevenn er altså en mobil air-condition som du kan se på bildet over her. Kjøpt på impuls og i ren desperasjon over varmen. Vi satt og spiste lunsj i dag, jeg og italieneren, da jeg plutselig bare bestemte at nå var det nok. "Non c'è la faccia più", nå holder jeg det ikke ut lengre, sa jeg og reiste meg. Nå går vi og kjøper en "Pingu" - koste hva det koste vil.

 

Og det gjorde vi. Midt mens varmen ute var på sitt mest intense sånn rundt kl. 1400. Da viste faktisk termometeret 45 grader. Og myndighetene har sendt ut advarsel om at folk bør holde seg innendørs og i lite aktivitet de varmeste timene på dagen. Men akkurat da ga jeg blaffen i hele advarselen. Jeg hadde nådd smertegrensen for hvor mye varme jeg virkelig tåler. Egentlig hadde jeg tenkt å vente med air-condition og denslags til vi har flyttet i eget hus og jeg holdt ut varmen i hele fjor sommer og har jo også overlevd så vidt denne sommeren. Inntil nå. Da måtte jeg kaste inn håndkleet...

Nettene er nesten verst for da er soverommet vårt som en sauna siden solen steker hele dagen på den siden hvor soverommet ligger og det burde heller kalles torturkammer istedet for camera da letto (soverom.). Utetemperaturen i det siste har ikke sunket under 23 grader om natten og denne uken som nettopp har begynt blir en av de varmeste har meteorologene lovet.  Det skal bli en "settimana bollente" - en kokende (varm) uke. Med en "caldo afoso" som betyr trykkende, klam, lummer varme. Og det lover ikke godt. Til natten skal det være 25 varme grader som kommer fra Afrika, men nå er jeg godt "bevæpnet" så nå kvir jeg meg ikke lengre til å legge meg.... Pingu skal være med meg på soverommet!

Jeg vet det er en "dødssynd" for en nordmann å klage på finværet, men jeg kan ikke få sagt hvor mye jeg gleder meg til høsten - selvom høsten her nede er som en gjennomsnittlig norsk sommer.....  Men da slipper man ihvertfall å være som en våt klut fra man står opp til man går og legger seg - samt hele natten igjennom. Man føler seg svett og ekkel uansett hva man foretar seg. Eneste gangen man slipper unna den følelsen er når man står under en iskald dusj. I det øyeblikket man tråkker ut av dusjen er det tilbake til samme gamle følelsen og man hadde igrunnen ikke behøvd å kaste bort krefter på å dusje for etter noen få minutter er man like svett igjen....

Om natten - og egentlig om dagen også - drømmer jeg om kald, norsk fjelluft eller den følelsen man får når man trekker pusten dypt når man er ute en frisk høstdag. 

Jeg drømmer om iskalde norske bekker og fosser med friskt og rent vann og jeg drømmer faktisk også om skikkelig Bergensregn... Jeg gleder meg til å kunne kle på meg ordentlige klær - bukse og genser og ikke minst - SJAL! Eller å kunne krølle meg opp i sofaen med en bok, ett pledd og en kopp rykende varm te. 

Istedet så er luften dirrende varm og lummer og kjøleskapet jobber på spreng, men klarer allikevel ikke å produsere nok kulde til at vi får kaldt nok vann... Og Bergensregn kan jeg bare se langt etter de nærmeste månedene, tror jeg.  

Det er i grunnen rart hvordan varmen endrer oppfattelsen av hvordan forskjellige tekstiler føles når de kommer i kontakt med huden vår. Når man setter seg i sofaen om sommeren føles det som man har ikledd seg en Eskimogenser i 45 varmegrader og når man legger seg om kvelden så "stikker" sengetøyet like mye som om man hadde iført seg skikkelig gammeldags ulltøy. Resten av året er jeg derimot fornøyd med både sengetøy og sofa....

Hunden vår nekter å gå ut i varmen så hun har fått skikkelig selskapsblære. Hvis jeg tilbyr henne en luftetur så går hun først til altandøren og stikker nesen så vidt utenfor. Når hun kjenner varmen som slår imot seg så tusler hun lettere oppgitt tilbake til plassen sin hvor hun legger seg ned og stirrer demonstrativt i veggen.... Ingen tur der i gården, nei!

Men etter at vi nå har fått selskap av Pingu så håper jeg livet blir lysere - eller ihvertfall kjøligere for oss. 

Og så håper jeg på tidlig høst i år!  ;-)