Jeg lovde for en stund siden å fortelle hvorfor jeg tilbrakte Ferragosto på en solseng på stranden (nesten) ute av stand til å røre meg. Så her kommer historien.
Ferragosto skulle altså tilbringes ved sjøen, nærmere bestemt ved badebyen Terracina. Den ligger ved kysten sånn omtrent midt mellom Roma og Napoli. Før Italia ble samlet til "ett rike" tilhørte Terracina Vatikanstaten. Byen har ca 40.000 innbyggere, men i sommermånedene oversvømmes den av turister både fra inn- og utland.
Siden Ferragosto også er min svogers gebursdag var vi invitert til å tilbringe en langhelg sammen med svigerfamilien min som ferierte i Terracina. Jeg må innrømme at jeg er litt "allergisk" mot slike badestrender med flere tusen solsenger i ørti rader og som står så tett sammen at de oppslåtte parasollene berører hverandre. Ikke mye "privatliv" der, nei. Dette ser imidlertid ikke ut til å ødelegge feriegleden for italienerne. Etter å ha tilbragt det meste av august måned side ved side så blir hele stranden en "big, happy family".
Som sagt, siden dette ikke er min greie, så hadde jeg tenkt å la strand være strand og heller legge i vei mot Tempio di Giove, Jupiters Tempel, som ligger som et slags "Akropolis-tempel" på toppen av Monte Sant Angelo som ligger utenfor sentrum av Terracina. Bildet her under har jeg tatt fra sentrum av Terracina og dere skimter såvidt tempelet på toppen. Ingen av italienerne syns det var noen særlig god idè å traske avgårde i solsteiken så jeg var temmelig alene på turen.
(Du kan klikke på bildene for å gjøre dem større)
Dagen før Ferragosto snørte jeg dermed på meg mine nyinnkjøpte joggesko, la fotoapparat og en flaske vann i sekken og la i vei, bort fra parasoller og solsenger. Dvs. først gikk jeg 4 km langs stranden for å komme til sentrum og stort sett det eneste som forandret seg i landskapet var fargen og formen på parasollene.... Mine nyinnkjøpte joggesko begynte forresten å gnage noe fryktelig etter at jeg hadde tilbakelagt de første 100 metrene, men jeg hadde bestemt meg for at tur skulle det bli og da kunne jeg ikke la noe så bagatellmessig som gnagsår stoppe meg....
Et lite utvalg av parasoller...
Så gikk turen gjennom gamlebyen i Terracina... Med blodige ankler etter at skoene mine har gnagd seg langt inn i huden...
Tenk å ha sin egen ruin rett utenfor stuevinduet....
I Gamlebyen traff jeg på en som virkelig tok livet med ro...
Toppen av fjellet har kommet en smule nærmere ettersom jeg har tilbakelagt en god del kilometer. Skoene mine gnager fremdeles....
Noen av de jeg traff på min vei og som ikke verdiget meg så mye som et eneste blikk. Jeg traff ellers veldig få mennesker som tok turen til toppen til fots. De jeg traff er jeg nesten hundre prosent sikker på var turister, ingen italiener med vettet i behold går på tur når det nærmer seg 40 grader...
En merkelig "landsby" som åpenbarte seg i fjellsiden. Den minnet litt om en sånn "Disney-by". Jeg har ikke klart å finne ut hva det er for noe. (Oppdatering 13/9. Har fått kommentar på at dette er gravlunden i Terracina så da har jeg bommet stygt med min uttalelse om Disney-by... På lang avstand så det ut til å være mange små hus i klynger...(Kanskje på tide med en tur til optikeren??) Men ellers så syns jeg den hadde utrolig flott beliggenhet.)
Her er det man ser av tempelet når man står på utsiden av området. Og hvorfor har jeg så bare bilder fra utsiden?? Jo, av den enkle grunn av man måtte betale for å komme inn og som den smartingen jeg var så hadde jeg ikke tatt med meg mer enn noen få euro på turen. Da jeg etter å ha gått èn mil endelig kom til toppen så måtte jeg faktisk velge mellom å betale meg inn på tempelområdet og "dø av tørst" eller å kjøpe meg noe å spise og drikke, men da måtte jeg altså gå glipp av tempelet sett fra innsiden. Jeg valgte altså det siste og lot tempel være tempel. Det hører også med til historien at jeg måtte betale for å få adgang til baren hvor jeg kunne kjøpe det jeg trengte.... Jeg tenkte faktisk da jeg nærmet meg toppen at her ville noen kremmersjeler kunne tjene gode penger på sultne og tørste turister, men jeg trodde virkelig ikke at de tok meg så bokstavelig....
Så da jeg hadde fått kjøpt sårt tiltrengt mat og drikke tok jeg det hele med meg og satt meg ned og nøt utsikten over havet....
Jeg har satt et kryss ved det stedet som var mitt startpunkt for turen. Du skimter det helt ved enden av strandpromenaden. Og det ligger altså en mil borte fra tempelet.
Og da jeg hadde gjort meg ferdig med min dyrekjøpte lunsj var det bare å reise seg fra utkikkspunktet og rusle samme veien tilbake - fremdeles med blodige bein....
Da jeg vaklet over dørstokken der jeg noen timer tidligere friskt og freidig hadde startet turen måtte jeg ha hjelp til å ta av meg sko og sokker som var gjennomtrukket av blod. Må innrømme at jeg de siste 5 kilometrene av turen gikk kun på viljen. Men å ringe og be om å bli hentet med bil det ville jeg ikke. Man er da norsk!!
Og gnagsårene? De har akkurat grodd igjen. Det tok nøyaktig 4 uker...... Og det var altså gnagsårene og gangsperren som gjorde at jeg tilbragte Ferragosto i horisontalen....
Som sagt så fikk jeg dessverre ikke sett tempelet fra innsiden, men jeg har funnet en fin liten video på Youtube som jeg legger ut link til her så kan de som er interessert ta en titt. Jeg ble ganske imponert så jeg må nok tilbake her en gang, men da skal jeg ta med både bil og penger!
16 kommentarer:
Du var tapper! Skulle ha hatt medalje..Parasollbildene er veldig fine, forresten
Takk skal du ha. Tapper er jeg ikke helt sikker på. Sta, derimot.... Og så den norske "tenkemåten". Du vet, det skal gjøre litt vondt for da blir belønningen så mye bedre ;-)
Fin artikkel,jeg skjønner deg godt! Flotte bilder også
Takk for det. Kanskje jeg skal prøve å ta turen igjen en gang det ikke er 4o varmegrader. Skal også sørge for å ikke ha nye sko.....
Hehe - sorry, men måtte le !
Snakk om vilje, først at du orker å gå tur i 40 grader, er jo ikke sunt, vettu ;)
Vi hadde på det meste +38 og da oppholdt jeg meg såmye som mulig i skyggen, ble helt tappet for energi hver gang jeg måtte gjøre noe i varmen, så jeg tar av hatten (den jeg later som jeg har på meg) og er mektig imponert over deg !!
Flink og sta, ja, det er DU - herlig story ;)
god helg, og lykke til med såre føtter, stakkars undersåtter.......
Ciao
Takk skal du ha. Du vet, det går på stoltheten løs hvis man må gi opp ;-)
God helg til deg også. Jeg har forresten ikke hatt ordentlige sko på meg siden den dagen fordi det har gjort for vondt.
God kveld, bare meg "som stikker innom" - ville takke deg for bra tips ang: "Lære meg det helvetes vanskelige språket italiensk" - ellers på agendaen står også språk timer med privat lærer i høst.
Vi måtte få oss norske kanaler, har fra før den Sky - slik at vi har endel engelske, takk og lov, men norske er veldig hyggelige å ha om høsten, da man er mer inne på kveldene. Da italiensk TV virker helt merkelig... husker du hadde en beskrivelse av det i ett innlegg, og jeg lo for meg selv, og tenkte akkurat sånn er jo italienske tv.
Forresten, den boken jeg kjøpte via en liten reklame snutt hos deg, engelsk. Super fin - anbefales. Jeg lærer med og forstå også nå mer av italiener'ne.
God kveld til deg - forresten, syns varmen har kommet tilbake igjen, idag hadde vi 32 grader !! Tro når det skal bli den deilige høst tempen som minner meg om norsk sommer? Altså +23 til 25 grader?
Også her har varmen kommet tilbake - vi hadde 38 grader i skyggen på altanen kl. 10 i morges..... Håper det bare er de siste "krampetrekningene" før den ordentlige høsten kommer. (Kan jo alltids leve i håpet)
Skjønner godt at du må ha litt annen type tv enn bare den italienske. Spesielt når du ennå ikke forstår så godt italiensk.
Da jeg begynte å lære italiensk så så jeg italiensk tv på nettet for å kunne lære meg å skille ordene fra hverandre. Til å begynne med så var det bare en endeløs strøm av lyder og jeg klarte ikke engang å høre når de forskjellige ordene begynte og sluttet og det eneste jeg selv kunne si på italiensk var "en kaffe, takk"... Det gode med nett-tv var at da kunne jeg se den samme episoden om igjen og om igjen helt til jeg forstod det de snakket om.
Takk for tipset om boken, må nok bestille den jeg også.
Ha en fin kveld.
Ciao bella.
PS, har tipset til deg og din blogg, i mitt siste innlegg, gjelder den morsomme boken, da vettu;)
Til info !
Ha en fin dag - hilsen fra Tyskland, hvor jeg er nå og deilig +20 grader, men det virket nesten kaldt, og skal bli +26 grader...haha
Jeg er norsk og har bodd i Terracina i snart fire år, så jeg kjenner veien opp til tempelet godt. Har dog aldri dristet meg opp til fots ferragosto:)
Disneybyen er foressten Terracinas gravlund.
Håper ikke utflukten til terracina har gitt varige men!
Helen: Takk for reklame på bloggen din.
Kjenner til følelsen at det er "kaldt" med 20 grader. Da jeg gikk på tur med hunden i morges var det 17 grader og det føltes umiddelbart kaldt, ja. Men jeg nøt hvert sekund for jeg vet jo at det blir godt over 30 grader midt på dagen. Men det er nå en trøst at det er behagelig temperatur morgen og kveld i hvertfall....
Vivian: Ooops, da bommet jeg stygt siden jeg kalte gravlunden for Disney-by.... Men i såfall har de en fin gravlund i Terracina. Og den lå på et flott sted syns jeg.
Turen har ikke gitt meg varige mèn tror jeg. Men jeg kommer nok ikke til å legge ut på en sånn langtur i nye sko flere ganger.
Ellers kjekt å høre fra andre fastboende nordmenn i dette landet. :-)
Terracina ser ut som en skikkelig fin by!
Svar på kommentaren din: Tusen takk for lykkeønskninger angående utvekslingen! Tror det kommer til å bli kjempebra, så lenge jeg får språket på plass. Er veldig frustrerende å bo i Italia uten å kunne snakke med noen ;)
Det med Grandioasaen var velt mest ment som en tull, er jo fullstendig klar over at Italia er så berømt for pizzaen sin av en grunn! Til nå er både pastaen og pizzaen herlig!
Ida: Regnet i grunnen med at det var tull med Grandiosaen ja. Og den italienske pizzaen slår all annen pizza ned i støvlene... Ser forresten at du har fått smaken på gelato også. Tror ikke du skal sulte det året du er her ;-)
Når det gjelder språket så vet jeg at det er frustrerende. Det tar litt tid før man kommer inn i det. Men når man er nødt, så lærer man det ganske fort...
Takk for turen!
Jeeses! Du imponerer meg med den lange turen med blødende føtter og gnagsår i de nye joggeskoa.
Artig blogg du har. Ramla innom her via Helens blogg. Her vil jeg ramle flere ganger, Italiavenn som jeg er.
Elisabeth: Takk skal du ha.Du kan ramle så mange ganger du vil ;-)
Ellers så var det jo egentlig idioti å legge ut på langtur i nye sko, men det har jeg ikke tenkt å innrømme offentlig....
Legg inn en kommentar