Italienske mammadalter

Image: Rob Wiltshire / FreeDigitalPhotos.net

Jeg så nylig et talkshow på tv hvor temaet var de utallige "bambaccioni'ene" (eller mammoni'ene),altså mammadaltene som fins her i Italia. Tv-vertene hadde samlet både mødre og barn til en debatt om når det er på tide at barna flytter ut av hjemmet og lærer seg å stå på egne bein. Det ble vist et innslag om en 27-årig jente som helt tydelig er et stort unntak i dette landet. Hun hadde flyttet hjemmefra allerede som 18-åring. Da hadde hun bodd ett år i Barcelona. Deretter hadde hun flyttet hjem igjen til Italia, men ikke hjem til mor.... Hun fortalte i intervjuet at hun hadde bodd på ganske så små hybler med liten luksus. (Ikke ulikt mange norske ungdommer, altså...) Ett helt år hadde hun sovet på madrass på kjøkkenet for hybelen var så liten at det ikke var plass til å sove noen andre steder. Og hun hadde ikke noe til overs for jevngamle mammadalter som fremdeles bodde hjemme hos mor.

Mens de fleste norske ungdommer flytter ganske tidlig hjemmefra, enten for å studere i en annen by eller et annet land eller rett og slett bare ønsker å være selvstendig og bo for seg selv uten innblanding fra foreldrene, så er det ikke uvanlig at italienerne bor hjemme til de er godt over tredve - og gjerne også enda lengre. Og er de single så ser mange rett og slett ingen grunn til å flytte i det hele tatt. Spesielt menn, men også kvinner, har det så bra hjemme hos mamma at de ikke klarer å rive seg løs og flytte for seg selv. Hvis de flytter for seg selv så må de jo unnvære mammas pasta og det er en ting italienerne ikke klarer seg lenge uten.... De må også ta ansvar for vasking og stryking av klær, mens hjemme hos mamma er det en ting som bare skjer "av seg selv" så det er klart det er bedre å bo hjemme..... En av deltakerne i talkshowet, en mann på 31 som nettopp hadde flyttet for seg selv fikk spørsmål om hva han gjorde med klesvasken. Programlederen lurte selvsagt på om han fraktet den hjem til mor slik at hun kunne vaske og stryke.... Da han svarte at han faktisk vasket klærne i vaskemaskinen hjemme hos seg selv så fikk han nesten trampeklapp fra publikum. Det er nemlig en kjennsgjerning at de færreste italienske menn vet hvordan vaskemaskinen fungerer...(!!?!)

En annen ting er at lønnen til f.eks en fabrikkarbeider er på 600 euro i måneden, noe som tilsvarer ca 4800 norske kroner. Ikke mye å skryte av akkurat. Og det er vanskelig å leie en leilighet til under 400 euro i måneden. Og da blir det ikke mange euro igjen å leve for. 600 euro er forresten en ganske vanlig lønn for en italiener, såfremt han ikke har en universitetsutdannelse. Men siden veldig mange italienere dropper ut av skolen før de har fullført den obligatoriske grunnskolen, så sier det seg selv at det står ikke mange jobber ledige og venter på dem. Dermed må de nøye seg med 600 euro og det betyr ofte at de blir tvunget til å bli boende hjemme hos mor. Skulle de finne på å gifte seg med en som lever på samme lønn så vil de ha store problemer med å starte familie fordi det er nesten helt umulig å fø en familie på denne lønnen. Italienerne har dermed blitt det folkeslaget som føder færrest barn i Europa i øyeblikket. Det vanlige nå til dags er 1 barn. De har rett og slett ikke råd til å få flere. Det er heller ikke lagt til rette i arbeidslivet for at man skal kunne få barn og fremdeles gå i jobb. Så disse tingene gjør at det er vanligere å bli boende hjemme hos mor enn å flytte for seg selv som voksen. (Også om man faktisk er gift...)|

Det må også sies at italienerne er litt mer "konservative" enn oss nordboere og dermed så sees det ikke på med helt blide øyne hvis datteren i huset som 18-åring skulle finne på å ønske å flytte for seg selv. I tillegg til det faktum at ingen "snille piker" bor alene på hybel så ville altså de fleste foreldre sett på det som en ren fornærmelse at datteren ønsket å flytte. De hadde nok lurt på hvor de hadde sviktet som foreldre. Eventuelt hadde de sett på datteren som utakknemlig....

En annen sak er det at italienske familier er knyttet sammen på en helt annen måte enn f.eks. norske og så kan man jo diskutere om dette gjør de forskjellige individene mer uselvstendig enn det f.eks. nordmenn er... Her nede har nok utviklingen på mange områder gått saktere enn det vi norske kan skryte av å ha vært med på, blant annet som nevnt den økonomiske. Her stiller heller ikke staten opp på samme måte som den norske hvis man kommer i økonomiske problemer. Det er ikke mye å hente på arbeidskontoret hvis man mister jobben... Og da er det familien som må stille opp, uansett hvor fattig eller rik de måtte være. Men det er i grunnen en annen diskusjon....

Ellers tror jeg at jeg trygt kan si - med italiensk statistikk på min side - at det (uansett hvilken grunn) finnes en hel haug med mammadalter i dette landet.....