onsdag 5. oktober 2011

Kjært barn har mange navn

Image: Sharron Goodyear / FreeDigitalPhotos.net

Her i Italia så har man en tendens til å forkorte eller lage kjælenavn ut av fornavnet til en person. En av grunnene til det - tenker jeg meg - kan være at man fremdeles praktiserer tradisjonen med å kalle opp barna etter besteforeldre og da kan man risikere at det blir ganske så "seriøse" og tunge navn til et stakkars lite barn... Så derfor prøver man å "myke dem opp" ved å vrenge og vri litt på dem.

Men det jeg syns er litt morsomt er at disse navnene da blir hengende ved et menneske resten av livet slik at man kan treffe på gamle menn som heter Bobbo (noe som forresten gir meg assosiasjoner til en gorilla og jeg må innrømme at jeg har litt problemer med å tenke på vedkommende som en alvorlig og seriøs person... ).

Da jeg kom hit ned så hadde jeg litt vanskeligheter med å sortere alle disse nye navnene og personene jeg ble presentert for og det ble for meg veldig viktig å vite hva som var/er det virkelige navnet til personen slik at jeg liksom hadde en "knagg" å henge kallenavnet på. Mye å holde styr på, men etterhvert har jeg begynt å skjønne hvordan det hele fungerer.

Man kan ta hele eller deler av navnet og på slutten føyer man til -ino eller-ina som er et "forminskende" suffiks. Eventuelt bruker man -etto eller -etta. Det spørs helt hva som går best sammen med ditt virkelige navn. Jeg har også hørt varianter med -ella. Det vil altså si at en som heter Regina kan kalles Reginetta eller Reginella. Heter du Paola blir du gjerne kalt Paolina. Lorenzo blir til Lorenzino. Og Fabio kan for eksempel bli til både Fabino og Fabietto.

Kjælenavn kan også lages ved at man tar siste stavelse av navnet og fordobler den, eventuelt bruker man siste stavelse og putter på det tidligere omtalte suffikset slik at Luigi ender opp med å hete Gino. Denne første varianten gjør at man ender opp med en del navn som etter min mening helst passer på de aller minste. For Libero blir altså til Bobbo (selvom jeg ikke helt skjønner hvordan det går til....) og Gabriele blir til Lele.  ....Og på Sicilia blir Salvatore til Totò, mens du i Napoli må hete Antonio for å kunne kalle deg det samme. For italienerne klarer jo selvsagt ikke å enes om disse tingene. Men for meg som da er utlending og følger reglene så burde jo Marco da bli til (helt) "ko-ko"?

Andre muligheter for å "radbrekke" fornavnet er å skrelle bort førstedelen slik at Vincenzo blir til.... ja, nettopp Enzo. Og da blir antakelig Lorenzo til Renzo...


Og for å gjøre forvirringen total kan jeg jo legge til at her jeg bor så har de den uvanen at de gjerne bare bruker den første stavelsen i navnet når de tiltaler deg - eventuelt bare de to første. Slik at Paolo kalles Pa, Rosaria blir til Ro eller Rosà, Fabio blir Fa og Marco blir Ma. Men det som forvirrer meg er når samboeren min snakker i telefonen med noen og kaller vedkommende Ma og jeg tror det er Marco, men så viser det seg at han har snakket med sin mor for Mamma blir jo selvsagt også Ma!


Noe jeg lurer litt på er forresten om barna her i landet gjør som barna i Norge når de skal være slemme mot hverandre og kaller hverandre Janne-Panne og Lise-Pise (slik vi ihvertfall gjorde da jeg var liten), men når jeg tenker meg om så tror jeg ikke det er mulig for navnene deres er allerede vrengt og vridd på av "snille og velmenende" familiemedlemmer så ærlig talt så tror jeg ikke en "Janne-Panne" gjør samme susen her i landet....

Og skulle du en gang bli presentert for italieneren Ciccio så klarer du gjerne etter denne leksjonen å gjette deg frem til hva han heter i virkeligheten. Eller ikke......

09.10. En liten oppdatering + en "innrømmelse". Jeg har bommet når det gjaldt Ciccio. Navnet jeg tenkte på var Francesco, men det blir til Checco (ikke så langt unna, men dog ikke helt riktig....). Grunnen til at jeg bommet er at jeg vet om en Francesco som kalles for Ciccio, men han kalles ikke dette fordi det er forkortelse for Francesco men fordi han er litt lubben og Ciccio er "forkortelse" for cicciotto som betyr nettopp lubben... Så det er tydelig at det ikke er lett å finne frem i jungelen av italienske kjælenavn!

8 kommentarer:

Lise B sa...

Ikke! Til det siste altså.Italienerne er sprø! Jeg heter forresten Lise, og når noen ertet meg da jeg liten, var det Lise-Pise. Men nå bruker faren det som kjælenavn, mer, tror jeg. Og det er ikke få, til og med av folk som ikke kjenner meg sååå godt, som kaller meg Lisemor. Og det synes jeg alltid er koselig. Ricardo, kanskje?

A Foreigner in Italy sa...

Når man er blitt voksen så blir nok Lise-Pise mer et kjælenavn, ja.

Ellers så tror jeg at jeg vil vente litt før jeg avslører hvem Ciccio er. Kanskje det er noen andre som prøver seg på å gjette...

A Foreigner in Italy sa...

Lise: Hvis du ser på innlegget så har jeg foretatt en tilføyelse helt til slutt fordi jeg rett og slett bommet på Ciccio...

Ida sa...

Haha, jeg har også merket det veldig med kallenavn! Ikke så mye ut av navnet, men mer i form av sånne ord som lubben, bollekinn osv..!

Svar: Vet du ikke prøvde å få meg til å forandre mening, men tenkte jeg kunne svare litt likevel. Jeg vet nok godt at det blir bedre og er verst i begynnelsen, men som jeg har skrevet vil jeg ikke "kaste bort" et skoleår og i tillegg slite meg skikkelig igjennom det. Jeg får ikke lov å bytte familie før jul, og da må jeg bo mer enn 3 mnd til i ein familie som jeg absolutt ikke liker. Jeg tviler ikke på at det kunne blitt bedre etterhvert, og at jeg kunne lidd meg gjennom dette her, men det er ikke noe morsomt og da vil jeg heller ha det gøy hjemme, og ta reisingen igjen senere :) Angående sånne kulturforskjeller og sånn elsker jeg de! Jeg savner ikke så mye norsk, kanskje en anelse maten, men sånne småforskjeller i hverdagen her i Italia er jeg faktisk veldig glad i, og det jeg gledet meg mest til var at ting skulle være forskjellig.

Livar Dubland sa...

Francesco blir Franco eller bare Fra. Cira blir Ci, Guiseppina blir Pina, Cosimo blir Mimmo, Pasquale blir Pasq. Mulighetene er legio, i alle fall her i Puglia. Men det er forståelig. En kveld vi var ute blant venner var vi fem menn. Fire hette Francesco. Da er det godt at de har forskjellige kallenavn.

A Foreigner in Italy sa...

Morsomt å høre kallenavn fra andre regioner. Her i Lazio kan Francesco også bli Fra - i tillegg til det nevnte Checco. Men det er tydelig at italienerne ikke helt blir enig om hvordan de skal forkorte navnene...

Ellers så tror jeg at det er regionsbestemt hva som er det mest populære (døpe)navnet. Her jeg bor heter annenhver dame Rosaria. Og det er som du sier godt at de har forskjellig kallenavn. Vet ikke om jeg bommer totalt, men jeg har følelsen av at Giuseppina er mer brukt i sør-Italia enn i resten av landet...

Anonym sa...

Har en sønn som heter Beniamino det blir Mino og en Marco - det blir Marcolino... Oppdagen denne bloggen nå, jeg er også en utflytta normann, gift med en på Sardinia... Skjønner du bor nærmere Napoli... der er det litt villere tilstander enn her, tenker på bilbeltebruken... ;) Her har også de aller aller fleste hjelm når de kjører scooter f. eks... mye er blitt bedre på de 11 åra jeg har bodd her...

A Foreigner in Italy sa...

Heisan! Kjekt å høre fra andre i "samme båt". Du har nok rett i at det er ville tilstander her både med bilbeltebruk og mangel på hjelm når de kjører scooter. Men forhåpentligvis lærer de sånn litt etter litt også her på disse kanter...

Legg inn en kommentar