Te på en tirsdag

"Image courtesy of -Marcus- / FreeDigitalPhotos.net"

Italia; Kamilleteens land.... Jeg er sikker på du trodde det var cappuccinoens, kaffelattens og espressoens land, ikke sant? Vel, du har rett.... og du har feil på samme tid. Italienerne drikker millioner av kopper med kaffe hver dag. Bøttevis med kaffe. Sterk kaffe! De er ikke italienere for ingenting. Og de er mestere både når det kommer til å lage kaffen og å drikke den,


Men hvis du nevner ordet "te" til en italiener så er det første som popper opp i hodet hans ordet "kamillete" - eller camomilla som den kalles her. Og dette er noe jeg ikke skjønner i det hele tatt. De går fra å drikke kaffe som slår beina under deg til denne smakløse, blekgule væsken. Hva skjedde på veien?! Eller rettere sagt; hva skjedde med vanlig, svart te?  Vel, noe av svaret er at de elsker sin kaffe så mye at de ikke har behov for noe annen drikke. Annet enn når de har drukket for mye av nettopp... kaffe.  Eller de føler seg ussel og litt utenfor av diverse grunner. Eller de er "nervøs" som de kaller det. (Hvilket betyr Sono nervoso "¤#%#"¤%%). Og da er kamillete eneste utveien... Vet ikke helt om det roer dem noe særlig ned, men uansett....

Men hva med meg da? Jeg er en habil tedrikker. Og selv om jeg liker en espresso etter lunsj og middag så er jeg altså først og fremst en tedrikker. Og det har jeg vært hele livet. Før jeg flyttet til Italia drakk jeg ikke kaffe i det hele tatt. Bare bøttevis med te. Svart te. Ikke kamillete. ALDRI!! Bare lukten av den får det til å vrenge seg i meg. Så kamillete er utelukket.

Og hva er det så som skjer hvis du er hjemme hos noen og spør om du kan få en kopp te istedetfor kaffe? Joda, etter å ha romstert rundt i alle skuffer og skap - frem kommer nettopp KAMILLETEEN! Eller en mystisk urtete med fenikkel, anis eller lakris. Så da er det ikke annet å gjøre enn å takke ja til kaffen likevel.....

Går du på et supermarket kan du være sikker på at historien gjentar seg. De har ofte hyllemeter på hyllemeter med alt hva du kan ønske deg av urteteer - mot urolig mage; mot søvnløshet, mot høyt blodtrykk etc etc. Og "alle" med smak av anis, lakris eller fenikkel......  Og bortgjemt inni et hjørne finner du noen gamle pakker med te av ukjent opprinnelse og med engelske navn som "Lord Nelson" eller noe i den dur. Vel, for å være helt ærlig så kan du finne Twinings og Lipton hvis du går på et velassortert supermarked, men du skjønner antakelig hvor jeg vil hen...? Og det er garantert at det er kun teposer. Aldri te i løs vekt. Det eksisterer bare ikke. Og jeg som så gjerne kunne tenke meg en skikkelig god "cuppa" som vel en engelskmann ville sagt... Sukk. Vel, jeg må vel bare være fornøyd med det jeg får, tenker jeg. Men kamillete? Over mitt lik!

Jeg klager kanskje mye over en liten filleting, men for meg å drikke Lord-Nelson-te er det samme som for en ihuga kaffedrikker (eller en italiener) å måtte drikke pulverkaffe av ukjent merke for resten av livet. Og jeg er ikke engang engelsk. Tenk på hvordan engelskmenn i Italia må ha det?? (Jeg regner med at de tar kofferter fulle av te med seg tilbake etter hvert besøk i hjemlandet....)

PS. Jeg har funnet ut at de har noen fantastiske tebutikker i Roma som selger all slags te i løs vekt og neste gang jeg reiser til byen skal jeg hamstre mange forskjellige typer te. (Siden jeg er fastboende her så blir det liksom ikke til at jeg reiser til Roma på måfå så det går lang tid mellom hver gang jeg er der....) Men nå har jeg jo et bestemt ærend der så kanskje jeg burde ta meg en tur snart?

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------

PPS. Bare en liten ting jeg ville si... Jeg skriver ikke disse bloggene for å latterliggjøre italienerne slik noen tror. Jeg har nemlig fått kommentarer på at jeg er en "#¤#%¤&%# person som bare skriver stygt om italienerne. (Det var ikke en italiener som skrev det).

Jeg vil bare si at jeg skriver ting slik jeg gjør for å prøve å vise forskjellen mellom å bo i Norge og i Italia. Og noen ganger overdriver jeg selvsagt litt for å få frem poenget. Og det håper jeg folk forstår. Skulle det likevel være noen som føler seg støtt så ber jeg om unnskyldning for det.  Men om jeg ikke overdrev så tror jeg det ville blitt en temmelig kjedelig blogg. Som for eksempel det jeg nettopp har skrevet om. Det kunne blitt noe slikt som dette.  "Italienerne drikker mye kaffe. Når de er syke drikker de kamillete. Det liker ikke jeg.....".Punktum. Ferdig.

Så i fremtiden håper jeg at de som leser bloggen kan gi meg "the benefit of the doubt" som det heter på godt norsk.