Gjett hva italienerne er redde for?

Ett trekk ved italienerne er at de har sine ting de er redd for. Og da tenker jeg ikke på store katastrofer som jordskjelv eller tsunamier. Jeg snakker om det jeg som norsk vil legge i båsen for overtro eller utdatert viten eller kanskje vi skal kalle det for gamle og utdaterte “regler” i samfunnet.

Italienerne er for eksempel livredd for vindustrekk. Ja, du leste riktig. Vindustrekk. Og det verste er at redselen omfatter ikke bare gamle damer... Jeg bor i et område av landet hvor man stort sett kan se langt etter kuldegrader, men de innfødte her skalker alle luker så snart sommeren er på hell. Og når italienerne har barrikadert seg bak lukkede vinduer og nedrullede vindusskodder så er temperaturen likevel slik at det for en nordmann fremdeles er sommer... Og som nordmann så har jeg vært vant med å sove med åpent vindu selv i ganske mange kuldegrader. Det ironiske her er at etter at jeg flyttet til et varmere klima så har jeg vært nødt å lukke vinduet om natten slik at min samboer ikke skal dø av kuldesjokk eller lungebetennelse. Å sove med åpent vindu er tydeligvis å drive hasard med livet. (Må innrømme at jeg åpner vinduet når han ikke ser det...)

Når det begynner å bli vår så har de også problemer med å skifte fra sin tykke “vinterham” til noe lettere tøy.. De følger kalenderen istedetfor å ta hensyn til hvordan været faktisk er. Igjen er det redselen for å dø av kulde som er til stede. Dermed så går de kledd som om det skulle være minusgrader ute mens jeg for lengst har funnet frem t-skjortene og flip-flap'ene.

Og det at jeg – ifølge dem – tydeligvis gir blaffen i alle gode råd og har kastet all fornuft over bord ligger dem nok tungt for brystet. Skulle jeg finne på å ta meg en dukkert i sjøen i mars eller april fordi det da er like varmt som en strålende norsk sommerdag så ville det nok blitt et oppstyr uten like fordi slike dumheter kan avstedkomme lungebetennelse eller det som verre er. Og det hjelper selvsagt ikke å prøve å forklare at jeg er vant med slike temperaturer. Jeg dør nok likevel...