I dag vil jeg i grunnen bare vise fram dette bildet. Det er altså morsdag her og dagen feires på en litt annen måte enn i Norge. Jeg har ikke forsket så mye på temaet, men her ser ikke dagen ut til å handle så mye om frokost på sengen som det gjør i Norge. Kanskje fordi italienerne ikke spiser frokost slik vi gjør....(?) Så her ser det ut til at mor er den som, likt alle andre dager i året, står opp og lager frokost til alle før hun går i gang med å lage lunsjen. Ingen hvile for husmoren her i gården med andre ord.
Men, det gjøres litt stas på mor likevel. Og det i form av en bløtkake eller disse lekre småkakene som italienske konditorer er så dyktige å lage. Eller noe annet søtt. Og vi har allerede spist bløtkake. Den ble fortært hos svigermor etter lunsj så da var det over med stasen for hennes del....
Siden jeg bor her i Italia, langt fra mine barn som kunne laget frokost på sengen til meg så har altså min samboer ordnet med en liten morsdagsgave. Og nå har jeg tatt bilde av den for å vise hva slags morsdagsgaver som er vanlig her. Inni cellofan-innpakningen ligger det x antall konfektbiter (cioccolatini) som er mine til odel og eie.... En slik liten gave er veldig vanlig i mange sammenhenger her i Italia og her kalles det for "un pensierino" som direkte oversatt betyr en liten tanke, altså at det er tanken som teller, mer enn innholdet i gaven.
Så nå sitter jeg altså her med min pensierino og jeg klarer ikke bli enig med meg selv om jeg skal åpne den eller ikke. Sjokoladen ligger der og roper på meg, men samtidig så har jeg ikke lyst å ødelegge den sirlige innpakningen. Hvis jeg er forsiktig, kanskje jeg klarer å lirke ut alle sjokoladene uten å ødelegge noe???
3 kommentarer:
Jeg tror ikke jeg ville ha åpnet den enda. Den er altfor fin.
Kjusa deg! Dette så lekkert ut.
Ja, den ser lekker ut. Skulle bare ønske jeg visste hvordan den smaker...
Legg inn en kommentar