onsdag 27. juli 2011

Blogging i en sådan stund?

Tja, hva kan man skrive om på en uvesentlig blogg i disse dager? Ingenting egentlig....  Derfor har det også vært helt stille fra min kant de siste dagene og det kommer nok til å fortsette noen dager til. Prøver så godt jeg kan å holde meg oppdatert på nyheter via nettet samt det som kommer via italiensk tv. Skulle gjerne vært i Norge og deltatt i minnesmarkeringer, lagt ned roser til minne om ofrene og bare vært tilstede i det norske samfunnet. Selv om jeg frivillig har valgt et liv i utlendighet så har det gått opp for meg at jeg nok alltid kommer til å ha ett bein i Norge. Derfor forstår jeg også utrolig godt hvorfor flyktninger og andre som kommer til Norge fra sine krigsherjede land velger å "tviholde" på sin kultur. I gode og fredelige dager så er det lett å reise fra sitt fødeland og la det "seile sin egen sjø", men når det skjer noe så forferdelig som det som skjedde fredag 22 juli, så våkner plutselig det som vel må kalles nasjonalfølelsen til liv. I disse dager er jeg norskere enn noensinne! 

Jeg har ellers lite å bidra med for tiden. Det føles helt feil å skulle sitte her nede og beklage meg over det som egentlig må sies å være luksusproblemer i disse tider. Selv om jeg ikke kjente noen av dem som ble drept i terrorangrepene så er den handlingen som ble begått så forferdelig at det ikke finnes ord for det. I tillegg til den sorgen drapsmannen har påført enkeltmennesker så er dette også et angrep på menneskeheten og derfor føler jeg meg i høyeste grad rammet jeg også!

Så derfor blir det altså stille på bloggen en stund fremover...

Ellers så kan jeg bare si "HEIA NORGE! VI LAR OSS IKKE KNEKKE!"

10 kommentarer:

demie sa...

idisse dagene jeg er også Norsk! jeg har egentlig vært det lengere en jeg tror... og jeg kjempe stolt for det!!!

Trollmora sa...

Dine roser er like viktige som Jens Stoltenberg sine :) Vi er et folk i sorg, uansett hvor vi bor og hvor mange eller få vi kjente.
Vi løfter alle våre roser!

Helen sa...

Godt skrevet og ja, man tenker mye rart i en slik stund.

Fine roser fra deg.

Vesle Serena sa...

Vi er norske, uansett hvor vi bor. Vi står sammen. Klem

A Foreigner in Italy sa...

Demie: Syns det er utrolig kjekt at du "har blitt norsk" og er stolt av det. Vi er alle stolt av å være norsk i disse dagene!

Trollmora: Takk for det. Føler meg litt utenfor i og med at det ikke er noen andre nordmenn å støtte seg til her nede.

A Foreigner in Italy sa...

Takk også til Helen og Vesle Serena. Ja, det viktigste er vel ikke hvor man befinner seg, men at man står sammen uansett.

rett og vrang sa...

Så fine roser du hadde her!Det er utrolig vondt,det som har skjedd.Det er IKKE ord!Jeg tenker mye på at jeg har en ung og politisk intr. sønn-hadde han vært i AUF,ville han også vært på Utøya.Kommende helg skal han,som nestleder i UV,stelle i stand sommerleir på Tromøya.Alle er sammen nå,uansett parti.Disse unge kjente jo hverandre-på tvers av partier.Ha det godt!

A Foreigner in Italy sa...

Hele Norge holder sammen i disse dager enten man er ung eller gammel, politisk aktiv eller ei.

Tenker det blir litt spesielt for de som skal paa Tromòya til helgen.

alexia sa...

Jeg forstår deg godt. Tror ikke det finnes mange som ikke har følt sorg siste uka, selv uten å være direkte berørt. Det var for ondt- ufattelig...

A Foreigner in Italy sa...

Man blir ganske enkelt helt tom for ord...

Legg inn en kommentar