onsdag 3. august 2011

Scene fra en søvnig by i Italia

Se for dere dette...

Midnatt. På en balkong i en søvnig italiensk by står en mann og en dame og nyter den friske luften etter en varm dag. Sammen med dem står en hund. Alt er fredelig og stille.

Plutselig kaster hunden opp. De to menneskene ser et øyeblikk på hverandre med skrekk i blikket før det blir hektisk på balkongen. Kvinnen tørker frenetisk gulvet mens hun hvisker "aiutami aiutami!" (hjelp meg hjelp meg!) til mannen som kaster seg frem og prøver å forhindre at det unevnelige renner utfor balkongen (det er nemlig balkonger uten "sperre), men for sent.....  Balkongen er tydeligvis skjevere enn antatt for her renner det fort....  Tilslutt har de tørket ferdig og kan forsiktig bøye seg ut fra sin balkong og titte ned på rekkverket til de to sure, gamle menneskene som bor under. Og der, midt på rekkverket kan de skimte en (for dem) gedigen haug av det som unnslapp den hektiske tørkingen. Hjertet synker helt ned i magen. Hva gjør de nå??

Kvinnen forsvinner fra balkongen et øyeblikk og returnerer med to langkoster, en gulvklut og en rull sterk tape. Langkostene blir behendig tapet sammen og gulvkluten festes med klesklyper. Her kan man ikke risikere at kluten faller av i forsøket og avslører det hele....  Deretter legger mannen seg langflat på balkongen og senker den ekstra lange langkosten ned slik at han akkurat såvidt når frem til balkongen under og så får han i blinde tatt en sveip over rekkverket slik at det som lå der faller ned på bakken i gresset og blir borte. Puh! Reddet, tenker de to livredde menneskene. Deretter går de og legger seg. Da de våkner neste morgen er det første de gjør å smugkikke ned på balkongen under. Og der kan man fremdeles se striper av det de ikke klarte å fjerne kvelden før pga mørket.... Og hjertet som kvelden før sank ned i magen og laget en stor klump synker om mulig enda lengre ned... Hva gjør man nå? Eneste løsningen er antakelig å flytte! Tilstå gjør jeg i allefall ikke!!

Menneskene på balkongen er selvsagt meg og samboeren min og vi har et mildt sagt anstrengt forhold til naboene i etasjen under som regelmessig kommer og ringer på døren og beskylder oss for dette og hint. Men det som er det morsomme oppi det hele er at det de beskylder meg for (det er jeg som får skylden av en eller annen grunn....) er ting som for meg (som nordmann?) ligger helt fjernt. Og vi har faktisk ikke hatt skyld i noe av det de påstår vi har gjort. Her er to eksempel...

  • Frue, De må være så snill å ikke gå med høyhælte sko inne om natten.... (??!) Jeg tror jeg er den eneste i hele Italia (sammen med andre nordmenn) som tar av meg uteskoene omtrent før jeg har kommet inn ytterdøren. En italiener har uteskoene limt på fra han står opp til han går og legger seg....
  • Frue, De må være så snill å ikke koste hundens etterlatenskaper ned på balkongen vår.... Dette viste seg å være fugleskit... Ellers så er jeg nok en gang den eneste i mils omkrets som går regelmessige lange turer med hunden min. Langt de fleste italienere jeg vet om lar hunden gjøre fra seg på balkongen eller inne på disse små "bleiekladdene" som er så populære. Men jeg kunne da ikke i min villeste fantasi tenke meg å la den gjøre fra seg inne i huset eller på balkongen (!!??) Og hadde det skjedd så hadde jeg da plukket det opp som et normalt menneske og ikke kostet det ned til naboen....
Dette gjør jo selvsagt at når vi (eller hunden...) for en gangs skyld har vært uheldige så tør jeg rett og slett ikke gå ned og ringe på og forklare hva som har skjedd. Det er feigt, jeg vet det, men jeg vil bare ikke at de skal kunne si til seg selv at de nå endelig har fått bekreftelse på at alt de har beskyldt meg for har vært riktig. Så inntil vi flytter herfra så kommer jeg nok til å se meg rundt to ganger når jeg skal gå ut eller inn av blokken for å forsikre meg at jeg ikke støter på "Hulda Nedenunder og Mannen hennes".

De som bodde her før oss fikk også regelmessig besøk av naboene. Og denne syns jeg egentlig tar kaken....
  • Og dere går på toalettet midt på natten?? Det må dere slutte med...!!!


Her ser dere synderen (7 mnd). Samt litt av hvordan balkongene er konstruert. Ikke særlig "nabovennlig" med andre ord.....



6 kommentarer:

demie sa...

dårlige naboer finner man overalt dessverre... men det med skoene er veldig gresk og ...

A Foreigner in Italy sa...

Ja, dårlige naboer tror jeg er noe av få ting man kan finne i absolutt alle land....

Tror ellers at i veldig mange land i søreuropa så tar man ikke av seg skoene inne. Men jeg skjønner ikke helt hvorfor man beholder skoene på. Har aldri klart å få noe fornuftig svar av italienerne ihvertfall....

Helen sa...

Hehe - herlig hverdagshistorie !
Særlig det med, toalett beøk p natten - det må da være veldig lytt der....?

Takk for bursdagshilsen ! Dagen ble feiret som du skjønte på Tjøme og i veldig fint vær ;)

Er dette hjemmet du har nevnt såvidt tidligere...ref. problemer ang boligkjøp og ting tar tid osv....får da må du bare holde ut med naboene, eller skal dere etterhvert flytte derfra....?!

Hold ut - kjipt med slike naboer.....

A Foreigner in Italy sa...

Det rare er at det er ikke lytt her.... Skjønner ikke hvordan de kan høre noe som helst.

Heldigvis er dette bare et midlertidig oppholdssted mens vi venter på å kunne flytte "på landet" i eget hus. Hadde ikke holdt ut med sånne naboer til evig tid.... Dette er en utleieleilighet og disse "kjære" naboene har fått alle leieboere til å takke for seg etter en stund... Ingen holder ut med klagebesøk hver søndag kl. 0920 i lengre tid. (Ja, de kommer alltid om søndagen på samme tidspunkt....)

Helen sa...

Godt å høre at dette er midlertidig bosted, og ja, gleeed deg til å komme i eget hus, stor forskjell !!

Har jo helt glemt å nevne tildeg, den boken du så bildet av, How to live like an Italian...må innrømme at jeg bestilt den via en reklamespot hos deg !! Også fikk jeg penger av Mamma - som ville at den også skulle være fra henne;)

Veldig spent på å lese den - ciao fra Tjøme

A Foreigner in Italy sa...

Håper boken er bra da siden jeg liksom har litt "skyld" i den ... Jeg må nok bestille meg et eksemplar jeg også.

Og ja, jeg gleder meg stort til å kunne flytte herfra. Spesielt gleder jeg meg i øyeblikket til å slippe å gå på tur i byområde med en hund med løpetid (som jeg har gjort i dag morges....) Jeg måtte slite med meg over 40 kg hund som ikke ville gå samt at jeg måtte "slåss" med en av hennes innpåslitne beilere som var på tur helt alene - så vi var sikkert litt av et syn...

Legg inn en kommentar