Italienerne har ikke/kan ikke/bruker ikke...

Dette innlegget her blir litt tankespinn fra min side. Ettersom tiden går så dukker det opp ting som er annerledes her i Italia enn det jeg er vant med fra Norge. Og i denne sammenhengen så passer ordtaket "liten tue kan velte stort lass" veldig godt. Grunnen til det er at det trenger ikke dreie seg om store, synlige forskjeller, men at italienere og nordmenn har forskjellig oppfattelse av en og samme ting. Og da kan man med samme utgangspunkt komme til flere forskjellige resultat. Som et første eksempel kan jeg jo nevne noe jeg har skrevet om før. Nemlig oppfattelsen av ordet "lunsj". En nordmann ser da gjerne for seg noen trøtte brødskiver med hvitost pakket inn i matpapir, mens en italiener i det minste ser for seg en tallerken varm pasta. Inviterer du en italiener på en kopp kaffe betyr det for italieneren at man kaster i seg en slurk espresso stående ved bardisken, mens for en nordmann betyr det en bøtte med kaffe ledsaget av en muffins eller et kakestykke eller noe i den dur. Så allerede her er det duket for forviklinger....

En del av disse forskjellene byr ikke på større problemer og det fins forskjeller med større eller mindre viktighet, men de faller like fullt inn under konseptet "kulturforskjeller" og disse finner man altså der man minst venter det. Så jeg tenkte jeg skulle lage en liten liste over noen av disse forskjellene.

1. Hårklipp. Det tok ikke lang tid før jeg oppdaget at hår er kultur. I Norge kan kvinner ha både kort og langt hår og man kan "velge" mellom å ha alt håret klippet like langt eller at det er klippet i ulike lengder over det hele. Og man får stort sett det man ber om når man går til frisøren. Her nede klipper frisøren samme frisyre på alle kvinner. Alt hår skal ha like lengder over det hele. Det eneste som varieres er om håret rekker til skuldrene eller om det når ned på ryggen...... Jeg har vært hos utallige frisører i mange forskjellige italienske byer og resultatet er stort sett det samme over hele linjen uansett hvor inngående jeg forklarer hvordan jeg ønsker å bli klippet. Frisøren rister gjerne oppgitt på hodet og lurer på hvilken "bøddel" av en (norsk) frisør jeg har vært utsatt for siden mitt korte hår kun består av ulike lengder over det hele. Dermed tar italieneren sak(s)en i egne hender og når jeg kommer ut av salongen ser jeg ut som en klassisk, eldre "signora". Ikke helt etter min smak, så inntil jeg faktisk blir en eldre signora så foregår all hårklipp i Norge. Litt langt å reise for å gå til frisør, men det er absolutt en dyd av nødvendighet.

2. Matservering i middagsbesøk. Her i dette landet er det vertinnen/kokken som porsjonerer ut maten som serveres. Man får altså ikke velge hvor mye eller lite mat man tar på tallerkenen. Det har allerede blitt bestemt på kjøkkenet og så får man bare plassert en gedigen porsjon foran seg på bordet. Værsågod og spis! Som god nordmann så er vi opplært til at man spiser opp det man har på tallerkenen og det er uhøflig å la noe ligge igjen. Jeg har dermed som uvitende nordmann måttet lide meg gjennom en del "maratonmåltid" hvor det ble servert matrett etter matrett uten ende med det resultat at jeg tilslutt var like mett som en nordmann etter at han har satt til livs julemiddagen. Det satt langt inne og har vært en "smertefull" prosess, men jeg har nå innsett at den norske høfligheten må settes tilside så nå spiser jeg bare akkurat så mye jeg trenger for å bli passe mett.

3. Alle italienere går med "ute-sko" inne.... Da jeg flyttet hit ned hadde jeg endel små tepper rundtomkring i leiligheten. De forsvant imidlertid raskt etter at jeg skjønte at ingen italienere tar av seg på beina når de kommer inn i huset til folk. Jeg tenker meg at en av grunnene til at nordmenn tar av seg på beina før de går inn i huset kan være at de fleste nordmenn for noen tiår siden hadde heldekkende gulvtepper overalt i huset. Dermed ble det ekstra viktig å ta av seg skoene før man gikk inn.  I tillegg har nordmenn "mer vær", altså vær som gjør at man trekker med seg gjørme etc. hvis man ikke tar av seg skoene i etrèen. I Italia har de fleste fliser overalt i huset og da er det liksom ikke så farlig. Det eneste er at husmoren får mer å gjøre med å holde huset reint, men det er det visst ingen som bryr seg noe særlig om......

4. "Ingen" italienske hus har entrè/gang. I de aller fleste italienske hus "ramler" man rett inn i stuen til folk. Og man kan se langt etter et sted å henge yttertøyet hvis man er på besøk hos noen..... I begynnelsen følte jeg meg alltid litt usikker på hva jeg skulle gjøre når jeg kom på besøk til folk, men nå har jeg lært at man bare legger fra seg tingene sine i sofaen for der er det sjelden at man sitter når man er i besøk. Alle samles nemlig rundt matbordet.

5. Italienere bruker ikke kakegafler/-skjeer.  Dette er en ting som jeg ikke slutter å forundre meg over. Blir man servert disse lekre, små kakene som italienske konditorer er eksperter på å lage så får man altså ikke noe å spise det med.... (!?!) Eneste gangene man får skje til å spise kake med er når det serveres bløtkake. Men det er faktisk minst like mye krem i disse små, enkle kakestykkene man får kjøpt. Har du noengang prøvd å spise napoleonskake uten noe som helst hjelpemiddel?? Det har jeg..... Min italienske favorittkake er en kake som ligner vår napoleonskake, bare med den forskjell at den er fylt med en blanding av ricotta (en myk ost) og krem. Helt fantastisk, men det er virkelig et kunststykke å spise noe sånt uten tallerken eller kakegaffel. Her får man nemlig bare utdelt en serviett. Værsågod og spis!

6. Italienerne er storforbrukere av plastkopper og -tallerkner. Ikke særlig miljøvennlig med all den plasten som går rett i søppelet (de færreste resirkulerer), men jeg har etterhvert begynt å forstå tankegangen til de italienske husmødrene. Hvis man er 15 stykker til middag så blir det en del oppvask i og med at man gjerne spiser både 3 og 4 forskjellige retter. Ganger man 15 med 4 så finner man fort ut at det blir ikke mindre enn 60 tallerkener å vaske opp etter en helt vanlig, "liten" middag med familien. Legger man så til 15 eller 30 glass (et til vann og et til vin...) så begynner det å bli ganske så svimlende mengder oppvask for en stakkars husmor.  Hvilket fører oss videre til pkt. nr. 7....

7. Italienerne har ikke oppvaskmaskin! Jeg har hittil ikke møtt på noen italienere som har oppvaskmaskin. De finnes såklart, men den jevne italiener har altså ikke denne "nymotens" innrettningen.... I Norge kom antakelig oppvaskmaskinen i hus omtrent samtidig med likestillingen for da måtte mannfolkene ta et tak på kjøkkenet og da varte det ikke mange dagene før oppvaskmaskinen var på plass.... Her i Italia har man ikke kommet så langt med likestillingen i hjemmet så det er fremdeles kvinnene som tar 99 % av oppvasken. Dermed er altså veien kort til å gå til innkjøp av plasttallerkner....

8. Nettbank er så godt som ikke-eksisterende. Italia ligger antakelig minst 50 år bak Norge i denne sammenheng. Dermed så må man fysisk møte opp i bank eller på postkontor når man skal betale regninger. Dette resulterer i timer i kø for å betale den minste lille regning. Bankene og postkontorene er som oftest overfylte av folk som er ute i samme ærend som meg. Dessuten så har både banker og postkontor 2-3 timers siesta hver dag og det er selvsagt på denne tiden at jeg bestemmer meg for å stikke innom banken for å betale strømregningen.....

9. Italienske senger er for korte (?!!) Lengden på italienske senger er 190 cm i motsetning til våre norske senger som er 200cm eller 220 cm. 190 cm er akkurat litt i korteste laget for meg - som alltid ender opp med tærne utenfor sengen..... Italienerne er stort sett lavere enn oss nordboere og de forstår ikke hvorfor jeg beklager meg over deres senger...

10. Når på dagen sier italienerne "godkveld"? Dette høres gjerne litt merkelig ut, men jeg lurer alltid på hva jeg skal si når jeg møter folk på gaten eller i trappeoppgangen i blokken der jeg bor. Sier jeg goddag eller godkveld?? I Norge sier man stort sett bare "hei" når man treffer noen så det er egentlig problemfritt. Her i Italia er man litt mer formelle og dermed så blir det litt mer problematisk - ihvertfall for meg. Grunnen er at tidspunktet på dagen der man begynner å si "godkveld" er et litt annet enn det man ville brukt i Norge. I Norge ville jeg sagt godkveld sånn rundt Barne-Tv-tidspunktet. I Italia derimot er begrepet godkveld litt mer flytende.... Dette er nemlig noe man begynner å si allerede etter at man har spist lunsj. Og så er da problemet. Har vedkommende jeg hilser på spist lunsj eller ei??? Om jeg har spist lunsj og dermed sier "godkveld" så risikerer jeg altså at den andre ikke har spist og dermed svarer med "goddag". Og skulle jeg glemme å se på klokken før jeg hilser på noen og dermed bare registrerer at det fremdeles er lyst ute slik at jeg da sier "goddag" så kan du være sikker på at vedkommende svarer med "godkveld". Når jeg så smugkikker på klokken så ser jeg at den har blitt fire på ettermiddagen og da har jeg altså bommet stygt..... Ikke helt enkelt.... Og for å gjøre det hele mer innviklet så har man forskjellige begreper om dag og kveld alt etter som hvor i Italia man befinner seg. I nord-Italia begynner gjerne ikke kvelden før sånn litt ut på ettermiddagen. I Firenze starter den rett etter lunsj og på Sardinia så har det faktisk blitt natt allerede kl. syv om kvelden!!

Og dette er bare noen få av alle de hundrevis av forskjellene som fins. Er man på ferie i Italia så er ikke disse tingene så veldig viktig. Da kan man bare nyte solen, maten, vinen og kulturen uten å bry seg med om italienerne har nettbank eller ei eller hvem som står på kjøkkenet og vasker opp. Det er heller ikke så viktig om sengene er korte eller lange eller om du får forsyne deg selv ved matbordet. Dette legger man først merke til når man står med begge beina i den italienske hverdagen. Og akkurat nå så lurer jeg fælt på hvordan jeg skal klare å kjøpe lang nok seng til det nye soverommet mitt...... Kanskje jeg må begynne å snekre selv????