Italienerne er nysgjerrige av natur og ett av spørsmålene som kan vippe meg av pinnen er det uskyldige "har du spist"? Dette spørsmålet stilles helst mellom kl. 13-14 og etter kl. 1930 hvis man treffer kjentfolk ute på gaten eller mottar en telefon. Som nordmann er min første innskytelse som oftest det litt uhøflige svaret "og hva bryr det deg om jeg har spist???" Dernest kommer en følelse av usikkerhet fordi jeg har jo spist. Og ikke bare èn gang, men mange ganger. Det kommer litt an på når på dagen jeg mottar spørsmålet. Sånn rundt lunsjtider kan jeg ha spist 2 ganger og om kvelden har jeg gjerne fått i meg 5 måltider. Usikkerheten kommer av at jeg ikke helt skjønner hvor de vil hen med spørsmålet sitt; hvilket måltid sikter de til? Og hvis jeg svarer at nei, jeg har ikke spist, vil de da invitere meg ut på restaurant?? Eller vil de bare forsikre seg om at jeg får i meg nok næring?? Og hvis jeg svarer "Jo, nå skal du høre, idag har jeg spist 5 måltider....." Hva skjer da?? Uansett hvordan man vrir og vender på det så føler jeg meg dum i møte med dette spørsmålet.
Det jeg etterhvert har kommet fram til er at dette rett og slett har å gjøre med kulturforskjeller. Både italienere og nordmenn har sine godt forankrede spisevaner. Mens nordmenn stort sett spiser 5 måltider jevnt fordelt utover dagen, hvor middagen etter jobb regnes som hovedmåltidet så spiser italienerne stort sett bare 2 ganger for dagen. Dvs. dette er en sannhet med modifikasjoner. De har to STORE hovedmåltid pluss en del små...... Men jeg skal gjøre et forsøk på å forklare hva og når en italiener inntar sine måltid.....
Frokost kan være alt fra en røyk og en kopp espresso eller cappuccino inntatt stående ved disken på nærmeste bar, til en diger "bøtte" med kaffelatte og et berg med søte kjeks, eventuelt en cornetto (croissant), wienerbrød eller kake (et skikkelig bløtkakestykke er helt topp...). Dette regner ikke italienerne som noe måltid......
Mens nordmenn gjerne har matpakke med på jobb, eventuelt kjøper noe i kantina, så går italienerne hjem fra jobb for å spise. Dvs. de som har lang reisevei til jobben går innom nærmeste spisested og tar seg en tallerken varm mat, som for eksempel pasta, risotto eller pizza. De som går hjem for å spise kan gjerne spise akkurat det samme som en som spiser ute, men etter pastaen eller risottoen spiser de gjerne også en tallerken med kjøtt eller fisk. Måltidet avsluttes med frukt og en kopp espresso. Lunsjpausen varer gjerne fra kl. 13 til kl. 16, da må de være tilbake på jobb for så å jobbe frem til kl. 19 eller 20.
Er man hjemmeværende så tar man seg gjerne en kaffelatte og en biscotto (kjeks) en gang utpå ettermiddagen. Dette lille "måltidet" er egentlig oppfunnet for barnas skyld fordi for de aller minste går det for lang tid mellom de to hovedmåltidene. De som jobber stikker kanskje innom en bar og kaster i seg en espresso. Stående...... Den vanlige italiener har ikke kaffemaskin på jobben. Skal man ha seg en kopp kaffe i løpet av en arbeidsdag så kjøper man denne på nærmeste bar. Punktum! Er det helt krise og man ikke kan forlate arbeidsplassen får man den bragt til seg fra baren. Da kommer en ansatt fra baren med kaffen i bittesmå plastkrus på et lite brett og før han har rukket å ta imot betaling for kaffen så har alle drukket ferdig og han kan returnere med de tomme plastkrusene.....
Middag spises mellom kl. 19 og kl. 22 på kvelden. Da spiser man egentlig det samme som man gjorde til lunsj. Først en tallerken pasta og deretter kjøtt eller fisk. En grønn salat serveres gjerne helt til slutt. Og når jeg sier grønn salat så mener jeg grønn salat og ingenting annet. Ikke så mye som en agurkbit eller tomat i sikte. Bare det grønne med litt olivenolje og eddik over. Og deretter er det frukt og kaffe. Og nå har de fleste spist seg så mett at det ender opp med at de ikke får sove når de legger seg om kvelden...... Mange har gjerne ikke spist noe mellom lunsj og middag og da har de opparbeidet seg en dyrisk sult som resulterer i at de spiser altfor mye.
Men for å komme tilbake til det jeg startet med å si. Jeg har funnet ut at spørsmålet "har du spist?" har noen underliggende elementer. Hvis du har spist og kan svare bekreftende på spørsmålet så kommer selvsagt det uunngåelige oppfølgingsspørsmålet "HVA har du spist da???" Om du har tatt deg en brødskive og tør å innrømme det offentlig så ser de forskrekket på deg mens de spør "har du spist BARE brød???" Og hva de syns om deg og dine kokkeferdigheter har jeg ikke engang turd å tenke på. Jeg har prøvd å formidle det norske konseptet "brød med pålegg", men det går rett og slett ikke inn hos en italiener. For dem regnes ikke dette som noe fullverdig måltid og de lurer derfor på om nordmenn ikke spiser i det hele tatt. Når jeg da svarer at en nordmann spiser omtrent 5 måltid for dagen så ser de for seg 5 av de digre, varme måltidene de selv putter i seg i løpet av en dag. Og da er det full stopp hos dem. Går det an å spise SÅ mye og allikevel være normalt slank??!?! Totalt uforståelig..... Etter mye fram og tilbake har jeg gjerne klart å formidle sånn noenlunde hva vi nordmenn spiser og da står det tydelig skrevet i ansiktet til italieneren at "dette var ikke mye å skryte av, gitt..." Og da får jeg gjerne en leksjon om hva de selv har spist, nøyaktig hvordan de har tilberedt maten, hvilke råvarer de har brukt og hvor de har fått dem fra. Olivenoljen har de fått fra en venn som har en olivenlund noen timers bilkjøring unna (økologisk selvsagt!), pastaen har de laget selv hjemme på kjøkkenbenken, kjøttet har de kjøpt hos "sin" slakter på hjørnet som har dyr på beite på fjellet en times tid unna, salaten har de dyrket selv og eggene kommer såklart fra naboen som har høner i bakgården......
Stilt overfor en slik realitet så har jeg altså lært meg å holde munnen godt lukket når noen spør meg om jeg har spist.....!!!?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar