mandag 19. desember 2011

Tombola!

Nå er det ikke lenge til jul og da er det familesammenkomster over en lav sko. Og hva fordriver man så tiden med i alle disse besøkene - utenom å spise til man nesten stuper? Jo, da kommer julespillet over alle julespill på bordet her i Italia; nemlig tombola.

På norsk forbinder vi ordet "tombola"med nummerlotteri; loddtrekning fra en trommel og tildeling av eventuell gevinst på stedet. 

Italienerne derimot forbinder tombola med noe helt annet. Nemlig et spill som ligner veldig på bingo, men som i Italia og da kanskje helst sør i landet er et tradisjonelt familiespill som man først og fremst spiller i hjemmene rundt juletider.

Her ser dere en en tradisjonell tombola fra Napoli
Bildet er fra Wikipedia

Man spiller på den måten at hver enkelt må kjøpe så mange brett en ønsker å spille med. Hos oss er prisen 1 euro pr. brett og alle pengene blir lagt i en premiepott (Man velger jo egentlig selv om man vil spille om penger eller ei, men italienerne syns altså det blir mer spennende hvis man kan vinne en liten sum penger.) En person (croupier) trekker og roper opp alle numre. Denne personen har et brett med alle numre fra 1-90 foran seg og en pose eller en beholder hvor han trekker nummerne fra. Ulikt bingo (tror jeg) så får man premie når man har to, tre, fire og fem nummer på rad og deretter må man dekke hele brettet for å få tombola. 

Siden disse brettene brukes om igjen kan man ikke krysse av med kulepenn eller lignende, så her i landet legger man på tørkede bønner, kikerter, linser eller pasta for å markere de forskjellige tallene. Dette gjør at man må passe godt på så "markørene" ikke flytter på seg for da kan man jo i verste fall gå glipp av en premie. 

En tradisjon er da nettopp for spillerne å hoste, nyse eller sparke "ufrivillig" i bordet slik at pasta eller bønner flyr til alle kanter og alle tallene må ropes opp igjen. Og da har alle stor moro med å plage den stakkaren som er opproper med å spørre i munnen på hverandre Har du ropt opp 25? Hva med 89?  Du sa 37, ikke sant? Deretter senker freden seg over spillebordet helt til noen vinner og da er det ofte tilrop av typen Heldiggris! Urettferdig! Du har jo nettopp vunnet! eller  Jeg tror det er best du går din vei for du ruinerer jo alle her! osv osv.

I Napoli (hvor dette spillet oppstod i 1734) har man en ekstra liten vri på dette spillet og det er å knytte symboler til de forskjellige numrene. Tallet 4 hører sammen med 'O puorco (napolitansk dialekt) som på italiensk betyr il maiale (grisen). Dette er noe man lærer seg når man har spilt tombola en del ganger og hvis det er samlet bare erfarne tombolaspillere så ropes det gjerne bare 'O puorco og da svarer alle rundt bordet Fire! Tallet 1 = Italia, tallet 25 = Natale (jul). (De som forstår italiensk kan klikke her for å se listen over hvilke symboler som hører sammen med hvilket tall. Skrevet på italiensk + napolitansk.)

Siden min svigerfamilie opprinnelig kommer fra Puglia har de i alle år brukt denne dialekten for å rope opp tallene og symbolene og nå de siste årene har de hatt stor moro av å lære meg ordene på Puglia-dialekt. Så hos oss er det en som roper opp f.eks tallet fire og så ser alle på meg som da må si lu puorc', og når jeg også klarer det med riktig tonefall og det hele så utløser det stor jubel rundt bordet. 

Jeg må innrømme at da jeg første gangen ble presentert for dette spillet så syns jeg i all min "norskhet" at det var temmelig harry og himlet nok med øynene og sukket tungt (innvendig, vel og merke, slik at ingen skulle hverken se eller høre hva jeg mente om det hele...).

Men det jeg etterhvert har oppdaget er at det viktigste med dette er ikke så mye selve spillet som bare består i å legge en bønne eller en linse på rett tall. Nei, det viktige her er samholdet; den uskyldige moroen mens man spiller (og som jeg nå bidrar til med min Lu puorc'); spenningen om hvem som først får to tall på rad og den vennskapelige kranglingen når noen har sparket i bordet og laget kaos i spillebrettene. Og dette (sammen med en del andre ting) har altså blitt en del av det jeg trenger for å komme i rette julestemningen. 

Og mens jeg har skrevet dette så har det faktisk gått opp for meg at siden det nå er et helt år siden jeg sist spilte tombola så må jeg nok friske opp min Lu puorc' før jeg er helt klar for julen.









6 kommentarer:

Storesøster sa...

Morsomt spill,"harry" eller ikke. Jeg vant iallefall sist jeg var med og spilte. Og ja,de(italienerne)så litt strengt på meg da jeg kunne rope "TOMBOLA" og sopte til meg gevinsten.

Helen sa...

Dette var morsomt å lese, ikke hørt om spillet...men, så er jeg sjelden i Italia juletider.

God Jul !!

A Foreigner in Italy sa...

God jul til deg også, Helen. Nei, man støter vel gjerne ikke på spillet om man ikke går i "vaskeekte" italienske julebesøk... ;-)

A Foreigner in Italy sa...

Storesøster: Du vet, det ødelegger litt av stemningen når det kommer utlendinger og soper til seg hele premiepotten... ;-)

Lise B sa...

Artig juleskikk. I vår familie og etterhvert i hele vennekretsen vår går det i gnav, ikke med kort men med brikker. Jeg skrev et blogginnlegg om det i fjor, bare gå inn under etiketten jul så finner du det. I fjor hadde vi selskap der gnav var annonsert, det kom 21 stykker. Vi venta til de første hadde gått, hele 17 deltok i spillet. Utrolig kjekt, og stemningen blir vel noe tombolaaktig kan jeg tenke meg. Godt nytt år!

A Foreigner in Italy sa...

Lise: Har faktisk lest gnavinnlegget ditt tidligere og du har rett i at gnavstemning og tombolastemning nok er ganske lik. Rart egentlig, hvor gøy man kan ha det med sånne enkle spill...

Legg inn en kommentar