lørdag 4. februar 2012

Italia i "knestående"





Kulden i Europa har også nådd Italia. Og snøen har etter italiensk målestokk "lavet ned". Ikke mye å snakke om hvis man sammenligner det med norsk vinter, men nok til å tvinge Italia i knestående.

Hele samfunnet stopper opp når snøen gjør sitt inntog. Jeg trenger vel egentlig ikke forklare så mye hvordan tilstanden er i trafikken. Jeg kan bare si s-o-m-m-e-r-d-e-k-k og så skjønner de fleste nordmenn hva som foregår her for tiden. I umiddelbar nærhet av byen hvor jeg bor fins en mengde av disse små, koselige fjellandsbyene hvor husene klamrer seg fast til en skrent. Samtlige av disse er nå isolert. Ingen kommer ut og det kommer heller ingen inn. Datteren til bakeren her i byen skulle giftet seg i dag i en koselig, liten kirke  i nettopp en av disse landsbyene. Og bryllupsfesten skulle foregå på en restaurant i en annen landsby. Jeg sier skulle for det ble det selvsagt ikke noe av. Alle har prøvd så godt de kunne for å få bryllupet til å gå av stabelen som planlagt; presten var villig til å vie dem i restauranten der festen skulle foregå og brudens far planla å leie en godt skodd buss til bryllupsgjestene, men til ingen nytte. Sivilforsvaret slipper ingen hverken ut eller inn. Så da blir det å prøve på nytt neste lørdag i håp om at snøen er borte til den tid.... 

120 000 mennesker i landet sitter i dette øyeblikk i stummende mørke. Strømmen er borte og med den har også varmen forsvunnet fra husene. Telefonene er også "døde"; jeg har ikke kunnet bruke mobilen de to siste dagene. En mengde tv-kanaler har gått i svart og de som fremdeles er oppe og går snakker ikke om annet enn været og alle problemene det har skapt. Internett fungerer heldigvis ennå selv om det er enda treigere enn normalt. (Jeg har brukt 1 time på å skrive så langt og regner vel med å bruke omtrent 1 time til før jeg er ferdig og kan legge det ut på bloggen....)

Skoler og offentlige kontorer holder stengt. Det samme gjør en mengde store og små butikker. Og de butikkene som holder åpent er fulle av folk (som for en gangs skyld har kommet dit til fots), men det er lite å få kjøpt - ihvertfall av ting som de fleste her kjøper daglig. Det er tomt for melk og melkeprodukter, frukt og grønnsaker og det har vært en kamp å få tak i brød her i byen idag. De butikkene som holdt åpent i formiddag stengte imidlertid rundt lunsjtider og byen ser i øyeblikket ut som en spøkelsesby.

Myndighetene har gått ut med oppfordring til folk om å holde seg innendørs og ikke gå ut såfremt man ikke har noe ekstremt viktig å foreta seg. Tog- og busstrafikken er lammet. En mengde busser i og rundt Roma stoppet opp i går; åpnet dørene og ba folk komme seg hjem på egenhånd - noen av dem hadde adskillige kilometre foran seg før de var hjemme. Og når fottøyet på mange var joggesko eller høyhælte sko så er det garantert at det ble en strabasiøs ferd...

Jeg har tatt myndighetenes oppfordring og holder meg hjemme i sofakroken. (De trengte ikke be meg to ganger for å si det sånn...) Og så håper jeg at været bedrer seg i løpet av morgendagen. Hvis ikke blir det enda en dag med rykende varm kaffelatte i koppen og ovnen på full styrke...


God helg!



4 kommentarer:

Lise B sa...

Utrolig, egentlig . Hvorfor ikke erkjenne at vinteren finnes? Jeg har forresten begynt å italienskkurs. Etter første leksjon skjønner jeg at dette ikke er helt enkelt. Hvorfor gjøre det så vanskelig?

A Foreigner in Italy sa...

Her i sør-Italia kommer vinteren som julekvelden på kjerringa. Spesielt siden den ikke har vært her på ca 25 år.... Men for en nordmann så er jo dette ganske utrolig.

"Brava" til deg som har begynt på italienskkurs. (Brava er hunkjønn av "bravo"). Det italienske språket er som alt annet i Italia innfløkt. Tror ikke italienerne vet hvordan de kan gjøre ting på den enkle måten ;-))

Tove Cecilie Fasting sa...

Jeg synes det er deilig at samfunnet stopper opp pga av været! I Norge er det "business as usual" uansett og skulle mot formodning noe stoppe så handler alt om hvor mye det har kostet samfunnet i kroner og øre.

A Foreigner in Italy sa...

Du har i grunnen rett i det. Man føler seg liksom litt nærmere naturen når man er nødt å følge dens "luner". Men jeg syns litt synd i alle dem som sitter uten hverken strøm, gass eller vann på femte døgnet her nede. Samt de "stakkarene" som ikke fikk giftet seg...

Legg inn en kommentar