Når man bor i utlandet må man selvsagt prøve å tilpasse seg den nye kulturen. Etter å ha bodd en stund i Italia så trodde jeg faktisk at jeg hadde begynt å tilpasse meg, men det dukker stadig opp ting som minner meg på at jeg nok aldri kommer til å bli en ekte italiener....
Og du vet at du er utlending i Italia når du:
- er den eneste som stopper for fotgjengere (en italiener vil prøve å kjøre ned fotgjengeren i stedet...).
- er den eneste som stopper på rødt lys.
- ikke har behov for å spise pasta minst en gang for dagen.
- savner poteter, brunost og havregryn.
- ikke dør av fordøyelsesbesvær selv om du har drukket en capuccino etter kl. 11 om formiddagen.
- irriterer deg over at butikkene har stengt mellom 13 og 15 - noen ganger også til kl. 16.
- savner å sette deg ned ved et kafèbord med avisen og en kopp kaffe - og bli sittende lenge! (Espressoen har du nemlig drukket opp lenge før du får satt deg ned....)
- ser at du er minst et hode høyere enn alle andre rundt deg - menn inkludert ...
- irriterer deg over at italienerne påstår at alt "made in Italy" er det beste i hele verden (og du vet at det stemmer ikke...!)
- er den eneste som vet hvordan man skal kjøre i en rundkjøring...
- er den eneste som bruker bilbelte - også i baksetet.
- kan sove med åpent vindu uten å risikere stiv nakke, lungebetennelse eller det som verre er.
- er den eneste som får kink i både rygg og nakke av å ligge på italienske steinharde madrasser.
- er den eneste som går med sommerklær i mars - selvom det er 30 grader ute.
- spiser kornblanding eller brødskiver istedet for bløtkake til frokost.
- finner ut at støvsugeren og langkosten er laget for pygméer.
- ikke skjønner at cappucino regnes som frokost.
- ikke føler deg komfortabel med å fortelle alle hva dine siste innkjøp har kostet deg.
- ikke tror på "det onde øyet" (malocchio) som er en slags forbannelse som andre kan kaste over deg.
- ikke skjønner hvorfor folk absolutt må sette seg klistret inntil deg på et venterom eller tog når resten av venterommet eller kupéen er tom...
- blir skuffet fordi man ikke kan spise kjøtt på julaften (italienerne spiser fisk for julaften er faste...).
- blir minst like skuffet fordi jeg alltid får servert fisk og skalldyr når jeg blir bedt hjem til noen første gang. (Alle italienere tror at nordmenn kun spiser fisk og blir temmelig lang i masken når de treffer på en som slett ikke er glad i fisk).
- blir irritert fordi ingenting (og da mener jeg ingenting!) i Italia kan ordnes på "første forsøk".
- er den eneste som "kan klokken" og dermed også den eneste som kommer tidsnok til avtaler...
Dette er bare et lite utvalg. Listen kan nok bli mye lengre, men jeg skal heller komme tilbake med mer på et senere tidspunkt.
7 kommentarer:
Hihi, er du sikker på at du ikke skal komme hjem igjen?
Det er ikke så ille som det høres ut til. Og jeg har hørt fra andre utlendinger her i Italia at man venner seg til det etter ca. 20 år....
Morsomt.
Jeg hørte at en jeg kjenner, når hun studerte og lærte seg en regel angående elektroner, kalte hun og noen venner den "buss-regelen", siden den gikk ut på det at de alltid vil sette seg alene hvis det er mulig... som er akkurat det vi gjør på bussen!
Men det er vel alltid ting som irriterer når du ikke er hjemme, til og med her i norge... :)
Og jeg skjekket høyden; du må være høy for å være høyere en alle andre. Jeg ville forsvinne i mengden!
Når det gjelder høyden så er det sånn at jo lenger sør du kommer i Italia, jo lavere er folkene. Jeg bor sør for Roma så det skal ikke så mye til for å være høyere enn de fleste.... Du har rett angående buss-regelen. Vi nordmenn har nok behov for større "personal space" enn søreuropeerne. Og man merker disse forskjellene når man bor i utlandet. Det høres kanskje ut som jeg klager på alt mulig, men egentlig så trives jeg veldig godt.
Dette er skrevet med en morsom ironi, jeg kjenner det såååå godt igjen, spesielt:
- avtalte klokkeslett, rørlegger skal komme kl. 10....heldig hvis han dukker opp før pranzo
- aldri sett noen italiener stoppe for gamlemor som skal krysse veien
- parkering syns nå jeg er herlig....blir fremdeles målløs, når de parker PÅ fotgjengerfeltet fordi da kan de gå ti skritt rett inn til banken !!
Hahaha - vi bare ler av det, men det er selvsagt til tider en prøvelse....men, det er mye rart i Norge også, så jeg velger at vi får det beste fra begge landene, som bor 50% her og der...
Ciao
Vet ikke helt hva jeg får som bor 100 % her... ;-)
Men man må helt klart ha en viss sans for det "bisarre" for å klare å bo her. Når det gjelder kryssing av veien så har jeg merket meg at den sikreste måten å komme trygt over på andre siden er å gå over der det IKKE fins fotgjengerfelt. DA stopper nemlig bilene for deg! Hvorfor? Fordi italienerne har en naturlig opprørstrang mot alt som smaker av lover og regler.
Så artig å lese bloggen din. Planlegger sånn smått et 4 årig opphold på Sicilia. Morsomt å forberede seg mentalt på kulturforskjellene :)
Legg inn en kommentar